Dette vil uten tvil være med på å svekke ingeniørfagmiljøene i Norge, sier leder for NITO-studentene Kristine Nicolaisen. (Bilde: Hans Henrik Sørensen)

NYE TALL FOR SØKNINGEN TIL HØYERE UTDANNING

– Svært gledelig

NITO jubler over søkertallene, men er bekymret for frafallet.

– Tallene gleder oss. Det viktigste nå er at ungdommene får det de forventer å få fra utdanningsinstitusjonene og at de kommer seg gjennom ingeniørstudiene, sier Kristine Nicolaisen, leder for NITO-studentene.

LES OGSÅ: – Men hvor er studieplassene?

Ny plan

Hun legger til:

– For vi ser at frafallet er stort, sier Nicolaisen. Hun peker på rammeplanen som sentral i det videre arbeidet.

– Utdanningsinstitusjonene må sørge for at den nye rammeplanen, der kvalitetsbedring, relevans og helhet i ingeniørutdanningene står sentralt, må følges opp. Dette er det første året den nye rammeplanen skal brukes og vi ser spent på hvordan dette vil fungere for studentene og ser fram til resultatene av gjennomføringstallene, sier Nicolaisen.

LES OGSÅ: 25 prosent flere vil bli ingeniører 

Barnehage

Hun peker også på viktigheten av praksisplasser, relevante sommerjobber og gode forelesere.

NITO mener den økende realfagsinteressen kommer etter et langvarig arbeid.

– Vi mener realfagsinteressen er resultatet av langvarig realfagssatsning fra barnehage til videregående. Derfor er det viktig at realfagssatsningen fortsetter. Dette er noe vi lenge har satt fokus på, blant annet gjennom å få inn faget ”teknologi og design” som emne allerede tidlig på 1990-tallet, sier Nicolaisen.

Også Trond Markussen, visepresident i NITO, gleder seg over utviklingen. Han mener grunnen er økt oppmerksomhet rundt mangelen på ingeniører.

– Det er fenomenalt at 25 prosent flere enn i fjor ønsker å starte på en ingeniørutdanning . Dette viser at det store trykket som har vært i media det siste året rundt ingeniørmangelen, har fått ungdom til å velge seg til  teknologiske fag, sier Markussen.

LES OGSÅ: De mest ettertraktede studiene

Gir poeng

Han mener det viktigste framover er å redusere frafallet blant ingeniørstudentene.

– Nå må høgskolene og universitetene sørge for å få flest mulig gjennom utdanningsløpet, blant annet ved å legge til rette for praksis for studentene.  Vi vet at over 50 prosent av studentene ikke gjennomfører studiet på normert tid, sier han.

Nøkkelen er mer praksis, mener han.

– Utdanningsinstitusjonene og bedriftene må ta ansvar og finne former for samarbeid der ingeniørstudentene får praksisplasser, relevante sommerjobber og gode forelesere. Vi ser for eksempel at DNB har inngått et samarbeid med BI, der de tilbyr studenter sommerjobber  med høyt faglig innhold. Avtalen innbærer også at de får mulighet til å fortsette i praksis, og at studentene får studiepoeng under oppholdet. Det er ingenting i veien for at dette ikke skulle la seg gjøre for ingeniørarbeidsgivere, sier Markussen.

Flere unge vil bli ingeniør

Sponser Norges første jernbanestudium

Bli bygningsverner