Forrige uke gikk startskuddet for kjempeprosjektet «Trådløse Trondheim».
NTNU håper på sikt å tilby trådløst bredbånd til hele byens befolkning.
I første omgang har kafeene, butikkene, kontorene og leilighetene på Nedre Elvehavn i Trondheim tilgang til det trådløse nettet.
Trådløst på bussen
Neste steg er å bygge ut bredbåndet til alle offentlige og halvoffentlige arealer i byen.
Busstraseen mellom campusene Dragvoll og Gløshaugen skal også bli omfattet av bredbåndet.
Dermed kan studenter som er sent ute til forelesningen, koble seg på nett og streame forelesningen på PDA-en mens bussen snegler seg opp bakkene.
På sikt er målet at alle byens borgere skal få tilgang til trådløst bredbånd, gjennom et samarbeid med private tjenesteleverandører.
Prislapp 100 millioner
– Akkurat nå er seks personer pålogget NTNU-nettet fra Solsiden, smiler forsker Thomas Jelle mens han titter på PC-en.
Solsiden er valgt ut fordi en viss infrastruktur allerede var på plass. Dessuten er Solsiden et attraktivt brukersted på grunn av alle kafeene. Studenter som bor i det populære området får også skolens nett rett hjem.
100 mill.
Prislappen for å få hele byen på nett er antydet til 100 millioner kroner, mens første fase vil koste cirka en tidel.
Satsingen betyr at Trondheim blir ett av Europas første storskala bredbåndsnett med trådløsteknologi.
Gratis med Google
Men Trondheim er ikke alene om å satse på en trådløs framtid: Et 20-talls byer har planer eller er i gang med lignende utbygginger.
Google har tilbudt seg å bygge ut et trådløst nett i San Fransisco gratis, og ser store reklamemuligheter på sikt.
Parallell til arpanett
I første omgang blir WiFi-teknologi tatt i bruk.
I neste fase er Wymax eller eventuelt et 4G-mobilnett aktuelt å bruke, men dette er ikke avklart ennå.
Det er fremdeles uklart hvordan prosjektet skal finansieres.
I prøveperioden som nettopp startet, vil nettet være gratis for brukerne, som en forlengelse av trådløsnettet som allerede er tilgjengelig på campus.
Arpa-sammenlikning
Jelle ser klare paralleller til internetts spede begynnelse med universitetenes arpanett.
Internett som sådan er ikke økonomisk lønnsomt, heller ikke i dag, men det er likevel mange som tjener penger på systemet.
– Vi tror de store brukerrepresentantene bør gå inn og organisere dette i første omgang.
