Styr og brems med strøm!

Veldig mye mer skal stemme før du etter frokost går ut og setter deg inn i din DriveByWire bil (DBW-bil) og kjører med full elektrisk kontroll til jobben.

Slike biler trenger for eksempel mer strøm enn dagens, derfor må de ha et annet strøm-nett om bord. Og helst en annen strømprodusent enn dagens generator.

De fleste store bilprodusenter jobber med å utvikle 42 voltsystem: Jo mer volt du har i et system, desto mer elektrisk energi kan du dytte gjennom ledningene.

42 volt er tre ganger mer enn dagens system, som jo er dimensjonert for 14 volt selv om vi bare tar ut 12 av dem. Med 42 volt kan du i et anlegg som er smartere bygget enn dagens, drive tyngre komponenter.

Det ER tungt å drive en servostyring, og det ER tungt å bremse en bil på et tonn ned fra 90 til 20 km/timen.

Veier mindre

Man kan spørre seg om det noe stort poeng for "vanlige bilister" med elektrisk styring og bremsing. Er det ikke bra nok med oljetrykk slik som i dag?

Her er poenget: Et elektrisk system er lettere, om du regner kilo pr watt. Det er derfor alle moderne sivile og militære fly nå drives " by wire", altså via elektrisk ledning.

Du slipper mekaniske koblinger, du slipper store oljepumper som må holde trykket oppe i en trykktank, du slipper søl og servicekrav. Alt du trenger er en liten og kraftig elektromotor, som gjør den jobben de hydrauliske sylindrene og pumpene gjorde.

Og fordi systemet er lettere og smartere, bruker du mindre energi på å la det styre kjøretøyet. Du sparer drivstoff dels på grunn av den reduserte vekten, dels fordi systemet i seg selv er mer effektivt.

Like sikkert - men dyrere

Mange lurer på sikkerheten. Men er det sikkert nok for passasjerfly, så er det sikkert nok for kjøretøyer! Teknikken krever reservekapasitet, og dette jobber fabrikkene med. Det holder jo ikke at du blir stående fast oppe ved hytta med hele familien og bikkjene fordi sikringen har gått.

En annen ting er at 42 volt system foreløpig ser ut til å bli for dyre. Det kan derfor ta ytterligere noen år før de kommer. Men at de kommer, kan vi regne med.

Og da er det fritt fram for biler som bruker enda mer smart strøm til å gjøre jobben: Giring, kontinuerlig justering av smarte støtdempere, endring av taksystemet slik du gjør i Citroëns konseptbil C-Crosser - du gjør det elektrisk å trekke hele taket ned under baksetene; bilen blir ganske sikkert svært forandret når de nye mulighetene er klare. Men dette er bare prototyper.

Hydrogendrift?

Det må et smartere system til for å realisere drive-by-wire: Fabrikkene jobber med en ny type starter-generator som skal sitte inne i svinghjulet. Den starter motoren og deretter "snur" den, og da lager den 42 volt strøm. Strømmen skal lagres i mer effektive og lettere batterier enn dagens, av typen metall-hydrid.

Alt dette er dyrere. Men i serieproduksjon er det ingen grunn til at prisforskjellen skulle bli enorm. En annen ting er at slike DBW-biler sannsynligvis bør drives av en elektrisk motor i hvert hjulnav - slik GM gjør med sin Hywire konseptbil. Dette vil da bli en hybrid der kraftenheten er en spesielt trimmet turbodieselmotor som driver en generator.

Senere kan kraftkilden for eksempel bli en hydrogendrevet brenselcelle. Men da snakker vi om biler som tidligst kommer i 2008 respektive 2020.

Blir det hydrogen?

Før eller senere må man nok gå over til hydrogen som energibærer, om vi mennesker fortsatt skal kunne unne oss individuell persontransport i biler. Når oljeressursene begynner å ta slutt om kanskje sytti år, må vi være forberedt på å drive kjøretøyene med hydrogen.

Fordelen med hydrogen er at forbrenningen ikke skaper annet enn vanndamp. Vanskeligheten består i å skaffe stoffet. Det finnes trillioner på trillioner av tonn hydrogen bundet i havvann, men bindingene mellom hydrogen- og oksygen-atomer er så sterk, at det kreves store mengder rimelig energi for spaltingen.

Kan ingeniørene knekke den nøtta, rykker hydrogen-alderen nærmere. I mellomtiden får vi kjøre med lavtforbrukende turbodieselmotorer og gassmotorer, og kanskje kjøre brenselceller på hydrogenrik metangass eller på nafta. I form av DBW... .