Studentmangel bekymrer

Tekna er redd for landets innovasjons- og nyskapingsevne når vi utdanner færre ingeniører og sivilingeniører.

Både utdanningsmyndighetene og interesseorganisasjoner frykter stor mangel på ingeniører om noen år.

Årsakene til den labre interessen er foreløpig ikke grundig analysert. Tekna og NITO er imidlertid overbevist om at realfagene fortsatt er stemoderlig behandlet i skoleverket, og får for liten plass i undervisningen helt fra barneskole til videregående.

Generalsekretær Kåre Rygg Johnsen i Tekna er svært urolig over mange av tidens tegn.

- Situasjonen er skremmende. De gode forretningsidéene som kan skape vekst i konkurranseutsatt sektor er nesten alltid basert på realfag og teknisk-naturvitenskapelig kompetanse. Grunnlaget for Statoil, Hydro, Telenor og Aker Kværner baseres i stor grad på teknisk-naturvitenskapelig kompetanse og kreativitet, påpeker Rygg Johnsen.

Han vil ha mye mer realfag og teknologi inn i undervisningen på alle trinn.

Regjeringstiltak

Fram mot neste års statsbudsjett lover Utdanningsdepartementet å se nærmere på hva som kan gjøres for å lokke flere studenter til studier i ingeniørfag. Regjeringen setter sin lit til at økt satsing på realfag på videregående vil bidra til større søking.

Årets tall fra Statistisk Sentralbyrå og Samorda opptak viser at 13,6 prosent færre ønsker å bli sivilingeniør. 4,2 prosent færre vil bli ingeniør. Samtidig er det sterk generell økning i søkningen til høyere studier.

Når vi analyserer tallene viser det seg at tradisjonelle fag som maskin, VVS og bygg taper mest terreng ved årets opptak til høyere studier. Ungdommen vil studere mer fancy fag. Dessuten er matnyttige fag som ernæringslære, odontologi og jus svært populære. Det stemmer godt med frykten i NITO og Tekna: Om få år blir det for få unge ingeniører og sivilingeniører til å ta over etter at de eldre med "tradisjonell utdanning" pensjonerer seg.

Demografisk analyse i Statistisk Sentralbyrå peker i retning av at Norge i år 2010 har omkring 5 000 ingeniører for lite. NITO mener at mange av disse i dag driver samfunnets infrastruktur, og frykter vanskelige tilstander når underskuddet er et faktum.

Færre sivilingeniører

Sivilingeniørutdanningen er den nest største taperen, med en nedgang på 13,6 prosent, fra 3 617 til 2 839. Bare bibliotekutdanning var verre stilt prosentmessig sett, der sank søkningen fra 296 til 236. Bioingeniørutdanningen sank fra 505 til 445 (11,9 prosent) og generell ingeniørutdanning fra 3722 til 3565 (4,2 prosent).

Den mest populære naturvitenskaplige utdanningsretningen er Spill- og medieprogrammering, der veksten er på 883 prosent. Søkningen til studier innen Datasikkerhet øker også, med 400 prosent. Miljøbioteknologi er en annen studieretning som er populær med 300 prosents økning.

Organisasjonen må ta ansvar

TBL mener at underskuddet kan bety enten eksport av industrien og ingeniørarbeidsplassene, eller import av ingeniører. Tekna mener at krafttak må tas for å rette opp svakhetene i skoleverket, når det gjelder naturvitenskaplige emner og stimulanse i matte- og fysikkretning. Et stykke på vei er Utdanningsforbundet enig i dette.

Generelt mener partene at mye av situasjonen skyldes at teknisk-naturvitenskaplige fag er fremmed for store deler av elevmassen i dagens grunnskole og ungdomsskole. Dette skyldes dels at lærerne lenge har fått velge vekk slike fag i utdanningen, dels at industrien og ingeniørorganisasjonene har vært for lite flink til å være til stede i skolene og i samfunnsdebatten.

Forholdet er grundig studert på regjeringshold: Statsråd Kristin Clemet la i juni frem i forslag til en plan som skal rette på mye av dette, for lærerutdanningens og skoleverkets del. Resten er opp til næringslivet og NITO/Tekna.