Studenter har forskningsmakt

  • Arbeidsliv

I 2001 fikk universitetene 6,3 mrd. kroner eller 26 prosent av norsk forskningsinnsats.

Kun en tredjedel av forskningen som utføres innen universitets- og høgskolesektoren i Norge er innen de naturvitenskapelige og teknologiske fagene. Fordelingen er ikke styrt ut fra forskningspolitiske valg av hvilken forskning vi trenger, men ut fra hvor studentene strømmer.

- På første halvdel av 90-tallet var det en kolossal økning i studenttallet. Dette førte til at flere studieretninger ble lukket, og det ble en voldsom vekst i studenttallene innen samfunnsvitenskapelige fag, sier spesialrådgiver Per Olaf Aamodt ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (Nifu).

I noen grad oppveies skjevfordelingen av at det er noe færre studenter for hver vitenskapelig ansatt i de naturvitenskapelige fagene enn innen humaniora og samfunnsvitenskap.

Per Heitman, tidligere budsjettsjef ved Universitetet i Oslo bekrefter at studentenes valg styrer strømmen av forskningsmidler.

- Det fulgte penger med studentveksten på 90-tallet, både til forskning og undervisning.

Han peker på at ved en tilsvarende vekst i studenttallet på 60-tallet, var realfagene vinnerne. Da ble det bygd opp en kapasitet innen realfag som i dag kan sees på som en type overkapasitet.

For liten kake

Matematikk og naturvitenskap tok klart den største andelen av universitetenes FoU-midler i 1989. Disse fagene holdt ledelsen lenge, men i 1997 ble de passert av medisin. Allerede to å senere, i 1999, gikk også samfunnsvitenskapelige fag forbi og tok en større del av FoU-kaken.

Teknologifagene har i hele denne perioden fått en beskjeden andel av midlene. De ligger på nest siste plass i siste indikatorrapport fra Nifu som har med tall til og med 1999.

Rektor ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet, Eivind Hiis Hauge, bekrefter også at en stor del av forskningsmidlene følger studentene og at dette i de senere årene har kommet samfunnsvitenskapelige fag til gode: - Det sentrale spørsmålet er vel heller om forskningskaken er stor nok, mener Hauge.

Kirsten Wille Maus ved Nifu sier at målt pr. kapita ligger samfunnsvitenskapelig forskning i Norge slett ikke høyt, men på samme nivå som i de fleste andre vestlige land. Det er naturvitenskapelige og teknologiske fag som får lite.

Norske universiteter ligger på en soleklar bunnplass i Norden når det gjelder naturvitenskap. Mens kun 33 prosent av forskningen ved norske universiteter skjer innen real- og naturfagene, er tallene 54 prosent i Island, 47 prosent i Finland, 46 prosent i Danmark og 43 prosent i Sverige.

Færre doktorgrader

Tallet på doktorgrader går også ned. Mens det i 2002 ble avlagt 739 doktorgrader, var det kun 722 som kunne titulere seg med fersk doktortittel ved siste nyttårsfeiring. I et skriv fra Nifu datert september i fjor går det frem at det ventes nedgang i tallet på doktorgrader i teknologi og en økning i antall doktorgrader i samfunnsvitenskapelige fag.