Norsk Studentunion (NSU) er fornøyd med at utdanningsminister i Øystein Djupedal og regjeringen øker satsingen på forskning og utvikling, og liker også at det settes av penger til 350 nye stipendiater.
– Halter videre
NSU peker likevel på svikt på andre områder.
De reagerer på at regjeringen ikke retter opp fjorårets kutt på 274 millioner til universiteter og høyskoler.
– Universiteter og høyskoler ble forespeilet krafttak, fikk hvileskjær, og nå ser det ut til at det blir haltende gange videre. Økte bevilgninger til forskning er positivt, men at regjeringen ikke tar inn fjorårets kutt på 274 mill kan føre til dårligere kvalitet på undervisningen og mindre handlingsrom til institusjonene, sier Per Anders Langerød, leder i Norsk Studentunion (NSU).
Han mener det er stor avstand mellom målene i Soria Moria-erklæringen og dagens situasjon.
Kun for de rike
Studentenes Landsforbund er opptatt av at studiestøtten ikke øker nok.
– Tror de virkelig at vi kan leve for drøyt 6.000 kroner i måneden, sier leder Olav Øye i Studentenes Landsforbund i en pressemelding.
Heller ikke ANSA, foreningen for norske utenlandsstudenter, er tilfreds. De stusser over at finansieringsordningene for utenlandsstudier ikke blir bedre. De mener at folk må låne for å betale høye skolepenger og manglende støtte til førsteårsstudenter i USA skremmer mange fra å reise ut.
– Utenlandsstudier er snart kun forbeholdt studenter med bemidlete foreldre. Jeg kan ikke skjønne at dette samsvarer med regjeringens klart uttrykte mål om lik rett til utdanning, sier president i ANSA, Anders Fjelland Bentsen.
Ved NTNU er stemningen laber etter at budsjettet ble lagt fram.
Bekymret
- Vi hadde klare forventninger om at hvileskjæret skulle erstattes av et krafttak for norsk forskning og høyere utdanning. Årets budsjett er et lite skritt i riktig retning, men innfrir langt fra ambisjonene i Soria Moria-erklæringen. Som et av verdens rikeste land og med et av verdens høyeste utdanningsnivå, har vi de beste forutsetninger for å løse de store utfordringene innenfor miljø og energi, helse og velferd. Da kan vi ikke drive forskning og utdanning på sparebluss, sier NTNU-rektor Torbjørn Digernes.
Han legger til:
- For universiteter og høgskoler er det meget bekymringsfullt at kuttet i basisbevilgningen i forrige budsjett, i praksis videreføres for 2008. En redusert basisbevilgning svekker handlingsrommet og muligheten til offensive satsinger, og fører til forskning og utdanning på sparebluss. Enten må det gå på bekostning av kvaliteten, eller på omfanget av forskning og utdanningstilbud, understreker NTNUs rektor.
Universitetet i Bergen reagerer også på budsjettet.
- Det største problemet er at budsjettet viderefører kuttet i basisbevilgningen fra i fjor, samtidig som veiledningsoppgavene øker med nye stipendiatstillinger. Forpliktelser i forskerutdanningen nødvendiggjør økt basisbudsjett, da veiledningsressurser til stipendiatene må tas fra dette budsjettet, sier UiB-rektor Sigmund Grønmo.
