ENERGI

Strøm gir afrikansk tidsklemme

Espen Leirset
5. jan. 2006 - 08:00

Bedre tilgang til rent vann. Mer samvær med familien. Mindre sex.

Alle deler av hverdagslivet ble påvirket da en landsby i Zanzibar fikk tilgang til strøm.

Når kraftlinja er satt opp og elektrisiteten levert til brukerne, er ingeniørens jobb gjerne over. Men hva blir konsekvensen av den nyvunne teknologien for samfunnet som endelig får strøm?

I sin nylig leverte doktorgradsavhandling har sivilingeniør Tanja Winther studert landsbyen Uroa i Zanzibar som fikk elektrisitet i forbindelse med et Norad-prosjekt på begynnelsen av 1990-tallet.



Mer effektive

– Befolkningen får kontroll over tiden på en helt annen måte enn de hadde tidligere, forteller Winther til Teknisk Ukeblad.

Det paradoksale Winther fant, er at mange landsbyboere føler de har fått dårligere tid enn i tida før kraftverket. Selv om de får gjort mye mer, får de dårlig samvittighet hvis de ikke er effektive også etter mørkets frembrudd.

Tidligere satte døgnet naturlig stopper for mange aktiviteter etter mørkets frembrudd. Nå finnes det ikke lenger noen unnskyldning for å ikke være effektiv.

– De har rett og slett importert tidsklemma fra oss?

– Ja, det kan du godt si, sier Winther med en latter.



Renere vann

En direkte konsekvens Winther fant på Zanzibar var imidlertid bedre tilgang på rent vann. Strømmen driver vannpumper fra reservoarer langt nede i jorda. Dermed slipper kvinnene å gå langt utenfor landsbyen for å hale opp vann i bøtter fra en brønn med dårlig vannkvalitet.

Denne hygieniske forbedringen har imidlertid får enorme indirekte konsekvenser. Kvinnene sparer mye tid på å slippe vannbæringen, og langt flere unge jenter får tid til overs til andre aktiviteter – for eksempel skolegang.

Elektrisiteten har bidratt til at de aller fleste barna i landsbyen får skolegang, og en høyere andel av barna går på skole i Uroa enn andre deler av Zanzibar. Elektrisk lys har naturligvis også bidratt til dette.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling


Mer fjernsyn, mindre sex

Strømmen har ført til at fjernsynet er blitt et vanlig produkt i de fleste stuer. Mens mennene tidligere var mye ute og møtte hverandre om kveldene, tilbringer de mer tid innendørs hos familien og ser på TV om kvelden.

Det fører til at familien får mer tid sammen, noe mange setter pris på. Men familier som har fjernsyn, får ofte besøk av naboer. Det fører til at paret gjerne ikke kommer seg i seng før midnatt.

Dermed blir det mindre overskudd og tid til seksuelt samvær, framgår det av Winthers forskning. Hun viser også til eksempler fra Sverige for å forklare dette:

Strømkutt = babyboom

«I 1970 hadde man i Sverige et par uker med strømrasjonering. Ni måneder senere ble det født eksepsjonelt mange svensker. Det samme var visstnok tilfelle i Borås i oktober i år, der de mange fødslene blir forklart med uværet som herjet og forårsaket strømbrudd ni måneder tidligere.», skriver Winther i et foredrag og fortsetter:

«I Zanzibar bekrefter kvinner og menn at deres seksualvaner er endret etter at strømmen, lyset og TVen kom. Døgnrytmen er endret; folk gjør flere valg med hensyn til hva de vil gjøre når. De opplever å ha dårligere tid enn før. Om kvelden kan de reparere fiskenett, rense tang, se TV og de besøker hverandre mer enn før. De legger seg senere enn hva som er vanlig i landsbyer uten strøm. Men de skal i prinsippet også opp til morgenbønnen klokken halv fem. Her blir de minnet om sine plikter på en ny måte: Innkallingen til bønn gjennom nye forsterkere og høyttalere i moskeene vekker dem. Noen sier de er trettere enn før. Enda flere er enige i at ektefeller nå tilbringer mindre tid sammen alene om kvelden før de sover.» forklarer Winther videre.



Lukker seg inne

Tidligere sto alle dører og vinduer vid åpne, men når beboerne får fjernsyn og andre elektriske artikler frykter de tyver. Når de sitter hjemme og ser på fjernsyn om kvelden ønsker de ikke at folk skal titte inn utenfra, og dermed slår de for vinduene og holder døra lukket.

Det fører til høyere temperatur innendørs, noe som igjen fører til behov for aircondition-anlegg. Dermed øker behovet for strøm og private investeringer. Kanskje et eksempel på at forbruk avler forbruk?

I sitt neste forskningsprosjekt skal Winther studere lignende mekanismer nærmere. Hun venter på støtte til et prosjekt som skal vurdere hvordan vi i Norge kan redusere forbruket av kraft uten å gå på akkord med velstandsutviklingen.



Nyttig ingeniørbakgrunn

I begynnelsen av 1990-tallet ble Winther elkraft-sivilingeniør fra NTH i Trondheim. Doktorgradsavhandlingen er innen sosialantropologi, og hun mener hun har hatt bruk for sin ingeniørbakgrunn. Hun har kunne snakket mer ubesværet med lokale kraftingeniører, og dermed fått mer innsikt i forholdet mellom kraftverk og befolkning.

– Det har ikke vært så vanlig for antropologer å følge en teknologisk utvikling og skrive om konsekvenser av dette, sier Winther til Teknisk Ukeblad. Hun har vært interessert i hvilken betydning strøm har på folk helt siden studietiden, da hun også skrev diplomoppgave med bakgrunn i Norads energiprosjekt i Zanzibar.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.