NORSK ENERGIPOLITIKK HAR vært preget av ensidig satsing på energisparing og økte skatter og avgifter for å redusere etterspørselen etter elektrisk kraft.
Virkemiddelbruken har i stor grad begrenset seg til kampanjer som har formanet oss til å kjøpe sparedusj og skru av lys. Moralen har vært at dersom vi slutter å sløse med strømmen og prisen økes, vil forbruket reduseres betraktelig.
Denne vinterens to- og tredobling av kraftprisen har til fulle demonstrert at prisrasjonering av elektrisitet ikke fungerer slik myndighetene hevder. Dette kan trolig forklares ut fra at det i stor grad er en myte at vi sløser så mye med strøm samt at priselastisiteten på elektrisitet er tilnærmet lik null. Norges vannkraftressurser har ført til en ensidige satsing på elektrisitet som eneste konkurransedyktige energibærer.
Dette betyr at norske husholdninger i liten grad har mulighet til å benytte seg av andre energikilder enn elektrisitet. Dersom vi fryser, har vi ikke noe alternativ til å skru på panelovnen, uansett hvor dyr strømmen måtte være.
Liten effekt
Olje- og energiminister Einar Steensnæs´ bevilgning på 250 millioner kroner i støtte til kjøp av varmepumper, pelletskaminer og styringssystemer til husholdningene er et tiltak som verken vil redusere landets el-forbruk merkbart eller kan karakteriseres som et bidrag til en langsiktig og helhetlig energipolitikk. Disse 250 millionene skal fordeles på 50.000 husstander med 5000 kr. i støtte til hver investering.
Et ikke urealistisk anslag er at den enkelte husholdning som får innvilget støtte, har et årlig elforbruk på 30.000 kWh og at 15.000 kWh av disse går til oppvarming. En varmepumpe med en effektfaktor på 3 i årssnitt gir da en innsparing på 10.000 kWh el årlig.
Dette vil gi en årlig besparelse i størrelsesorden 0,5 TWh elektrisitet, som utgjør litt under 5 promille av Norges totale forbruk. Med andre ord er dette et tiltak som ikke vil kunne forhindre fremtidige "strømkriser ".
Steensnæs´ gavepakke vil heller ikke hjelpe mennesker som har problemer med å betale strømregningen, da dette tiltaket krever at du selv bidrar med minst 15.000-20.000 ved å investere i varmepumpe eller pelletskamin.
Vindkraft gir mer
Et alternativ til å dele ut investeringsstøtte til varmepumper kunne være å bruke den samme pengesummen til investeringer i vindkraft. Dersom vi tenker oss at de 250 millionene ble benyttet til å initiere utbygging av vindmøller fremfor støtte til varmepumper, kan vi gjøre en sammenligning av effekten av de to investeringene.
For 250 millioner kroner får man utløst investeringer i vindkraft tilsvarende 417 MW (basert på en støtte fra Enova på 0,6 millioner kroner pr. MW). Dersom vi så multipliserer antall utløste MW (417) med antall timer det blåser i gjennomsnitt der vindmøllene er plassert (3000 timer pr år), får vi 1.250.000 MWh el.
Dette tilsvarer 1,25 TWh. Altså ser vi at investeringer i vindkraft gir over dobbelt så mye elektrisitet pr. støttekrone sammenlignet med investeringsstøtte til kjøp av varmepumper (0,5 TWh).
Dette viser at "strakstiltaket" til Steensnæs ikke nødvendigvis var like klokt som det var raskt fattet. Dersom de samme midlene hadde blitt overført til statsforetaket Enova, ville antakelig pengene blitt brukt på en bedre måte.
Superisolering
Tiltakene som til nå har vært iverksatt av politikere og stat, har altså vist seg lite merkbare på den nasjonale kraftbalansen. Foruten kraftbalansen finnes det dessuten flere målsettinger i energipolitikken, blant annet om utslipp av klimagasser og lokal luftforurensning. Byene har problemer med forurensning fra vedovner og oljefyrer. For å løse disse sammensatte problemene er det nødvendig med en langsiktig og helhetlig energipolitikk.
Mange tiltak bør vurderes og utredes nærmere opp mot målsettingene i energipolitikken. Et mulig tiltak kan være å skjerpe dagens byggeforskrifter med hensyn til krav til isolasjon i boliger.
I dag er det fullt mulig å bygge superisolerte hus som er uavhengige av annen oppvarming enn den som tilføres fra menneskene som bor i huset. Andre muligheter kunne være strengere krav til leverandører av ferdighus om at alle nye boliger skal ha alternative oppvarmingsmuligheter, etablering av en fastlagt støtteordning til kjøp av pelletskaminer samt utstrakt utbygging av vindmøller.
Disse eksemplene illustrerer politikernes mange valgmuligheter. Det er nå på høy tid at det utformes en helhetlig energipolitikk i Norge. Energipolitikken må unngå ensidig fokus på enkelte målsettinger uten å ta i betraktning andre mål som sikkerhet i energiforsyning, kraftbalanse, produksjonskostnader, energieffektivitet, CO 2-utslipp, distribuert kraftforsyning, nasjonal selvforsynthet og overgang til et bærekraftig energisystem. Oppfordringer om å fyre med olje for å spare strøm harmoniserer f.eks dårlig med målsettinger om ren luft og lave CO 2-utslipp.
Helhetlig energipolitikk handler om å fatte beslutninger på grunnlag av en tydelig prioritering. Energipolitikken må ikke reduseres til kortsiktige lønnsomhetsbetraktninger, men omfatte større valgfrihet for den enkelte forbruker samt integreres med miljøpolitikk. Økonomi er en viktig faktor, men man må også ta i betraktning andre forhold som ikke kan uttrykkes i øre pr. kWh.
Det er på høy tid at det utformes en helhetlig energipolitikk i Norge
