Stridsøksene begraves

Redningspakken for Kværner-konsernet innebar blant annet at Røkkes selskap Aker Maritime (AMA) går inn i konsernet. AMA satte i sin årsrapport for 1997 som mål innen år 2000 å doble sin omsetning og firedoble sitt resultat i forhold til 1996. Det gikk rette veien i 1998, som ble et toppår med 19,6 milliarder kroner i driftsinntekter. Men på de to neste årene sank årsomsetningen med 46 prosent, og driftsresultatet ble redusert med 65 prosent. 48 prosent færre er i dag ansatt i AMA i forhold til i 1998, det vil si minus 7236 personer. Mye av dette skyldes det dramatiske oljeprisfallet i 1998, hvor offshorebransjen møtte veggen.

Enkelte økonomer kaller likevel Aker Maritime for industribyggere. - Trenden er at all industri bygger ned. Bedrifter som bygger mindre ned enn gjennomsnittet eller holder lønnsomheten stabil, og samtidig investerer i kompetanse og omstilling, kan kalles industribyggere. I bransjen Aker Maritime virker, har det vært en overkapasitet, sier Torger Reve, rektor og professor i strategi og internasjonal ledelse vedHandelshøyskolen BI.

Får sterk posisjon

Ledelsen i AMA tror det fusjonerte selskapet vil få en sterk posisjon i Norge, som kan danne plattform for satsing utenfor landets grenser. AMA og Kværner har kompletterende teknologi, og fusjonen vil gi positive synergieffekter, framholdes det. Spesialisering og effektivisering av de fire verftene, særlig innen feltutbygging og nybygg, vil likevel være nødvendig.

Finansdirektør Torgeir Ramstad i Aker Oil and Gas presiserer at AMA har investert mange hundre millioner kroner i kompetanseutvikling, utvikling av nye arbeidsmetoder og arbeidsprosesser, omstillinger og bemanningsreduksjoner. Driftsresultatet for 2000 gjenspeiler de store investeringene. - Vi har gjort tunge løft for å bli konkurransedyktige internasjonalt. Nå har vi mindre overlappende virksomhet, og er bedre rustet til å møte svingninger i markedet, sier Ramstad.

Slankekurer

I 2000 ble Aker Stord slanket fra 1541 ansatte til 1295, Aker Verdal ble redusert fra 888 ansatte til 748, mens Aker Engineering og Aker Technology satt igjen med 290 mennesker etter å ha mistet 300. Også tidligere i Røkke-perioden har selskapene blitt slanket.

Ansatte både i AMA og Kværner frykter overkapasitet på verftssiden. Kværner Rosenberg har vært nevnt som nedleggingskandidat. Anlegget er gammelt og opprinnelig bygd for å produsere skip. Sjefen for Aker Oil and Gas, Jarle Tautra, mener de ansatte ikke trenger å engste seg: - Jeg tror ting vil roe seg ned, også på Kværner Rosenberg, når vi får begynt sammenslåingen, sier han.

Strømlinjeformer

Etter slankingen har Aker Verdal spesialisert seg på stålunderstell. Gjennom effektivisering av personalet, systemet, anlegget og kundeoppfølging, er det i dag en strømlinjeformet organisasjon som tar opp konkurransen med produsenter fra lavkostland.

Den interne konkurransen med Aker Stord er borte. Der har de peilet seg inn på sammenstilling av større offshoreprosjekter. Effektiviseringsprosessen har fjernet 39 prosent av de kontoransatte på Stord og i Aker i løpet av 1999-2000 og 12 prosent av verkstedarbeiderne.

- Vi skulle ønske at denne sammenslåingen hadde skjedd tidligere slik at våre ansatte hadde hatt flere valgmuligheter under den rasjonaliseringen vi har vært gjennom, sier Hans Jakob Vabø, NIF-tillitsvalgt på Aker Stord.

Vabø ser positivt på å få Kværner inn på eiersiden: - Kværner er mer internasjonalt rettet enn Aker og er mer variert. Det kan gi flere arbeidsmuligheter. Dessuten er Kværners olje- og gassvirksomhet i Norge sunne bedrifter og vel så godt posisjonert i markedet som AMA.

Glade for avklaring

De nye kollegene fra Aker vil bli tatt godt imot, forsikrer hovedtillitsvalg for NITO i Kværner Oil and Gas, Hilde Karlsen. Både hun og Åsmund Knutsen, NIF-representant i Kværner-styret, er glade for avklaringen. De har jobbet sammen med Aker i mange prosjekter, og mener de skal finne ut av det nye samarbeidsforholdet. Helt beroliget er imidlertid ikke alle i medlemsstokken:

- Det er skepsis i noen miljøer, og stor usikkerhet gjør seg gjeldende med hensyn til ledelsen og hvilke strategier som vil bli valgt. Vi har mange medlemmer som tidligere har vært i Aker Engineering og som så hva som skjedde der med nedbemanning og overflyttinger. Nå frykter de hva som kan skje med Kværner-miljøet på Lysaker, sier Knutsen.

Karlsen er redd det fusjonerte selskapet skal bli for stort for det begrensede norske markedet. - De to selskapene har til sammen 80 prosent av det norske markedet. Jeg tror ikke oljeselskapene vil akseptere en så stor markedsandel og frykter at det vil bidra til at de trekker inn nye aktører.

Godt samarbeid

Hos Aker Engineering er det bare positive erfaringer fra samarbeid med Kværner på tidligere prosjekter. NIF-representant Tore Carsten Marksten ser udelt positivt på en sammenslåing. - Vi håper det skal føre til at avdelingen for detaljengineering flyttes tilbake til Oslo. Hvis ikke må den logiske konsekvensen være at Kværners detaljengineering på Lysaker legges ned, mener Marksten.

I fjor ble denne avdelingen flyttet fra Aker Engineering i Oslo til Aker Offshore Partner i Stavanger. Én eneste person fulgte med over fjellet, mens 300 ingeniører stod igjen i Oslo uten jobb.

Aker-ledelsen beroliger: - Ingeniørene i Aker og Kværner utfyller hverandre godt, og en fusjon vil styrke kompetansemiljøet. Det er ingenting som tyder på en bemanningsreduksjon i Oslo, sier Jarle Tautra.

Aker Engineering driver i dag med utviklingsarbeid og slås sammen med Aker Technologies om noen uker. - Som en restruktureringsprosess i Aker var det fornuftig å slå sammen teknologimiljøene i disse bedriftene, som til nå har drevet med mye av det samme, sier Tautra. Også Akers dypvannsseksjon ligger i Oslo. Tautra mener salget av Deepwater Technologies i oktober i fjor ikke har svekket kompetansenivået på denne teknologien.

Satser igjen

I mai i år bevilget styret i Aker Maritime 110 millioner kroner til elleve teknologiutviklingsprosjekter. Fra 2002 skal det også skje saker og ting på industribyggefronten. 125 millioner kroner ble nylig innvilget til ombygging, opprusting og nybygg på verkstedene i Verdal og på Stord.

- Først fra 2003 vil vi se effekten av disse investeringene, som vil bli gjennomført uavhengig av Kværner-saken, sier finansdirektør Ramstad.