FULLT PÅ NETTET: Mange ønsker å bygge ut småkraft ved Jølstervassdraget. Det skaper utfordringer for et allerede sprengt strømnett. (Bilde: TROND GRAM)
FULLT PÅ NETTET: Mange ønsker å bygge ut småkraft ved Jølstervassdraget. Det skaper utfordringer for et allerede sprengt strømnett. (Bilde: Trond Gram)

Strides om hvem som skal betale for nettet

  • Kraft

Mange ønsker å bygge ut småkraft ved Jølstervassdraget.

Dette skaper utfordringer for et allerede sprengt strømnett.

– Flere kraftverk hadde søkt konsesjon, samtidig som vi så at det var et potensial for mange kraftverk i området. Sunnfjord Energi valgte å se samlet på kraften som skulle inn og da så vi at det ikke var plass til alle på strømnettet, sier nettsjef Helge Robert Midtbø i Sunnfjord Energi til Teknisk Ukeblad.





Først til mølla

Sunnfjord Energi gjorde derfor en avtale med Sandal Kraft i 2007 om at småkraftselskapet skulle være med og betale for den samlede nettforsterkningen.

– Vi opplevde at Sunnfjord Energi ikke fulgte gjeldende regelverk og klaget til NVE, der vi fikk medhold, sier styremedlem Ole Johan Norddal i Sandal Kraft.

Dermed ble Sunnfjord Energi pålagt å la Sandal Kraft knytte seg til strømnettet med umiddelbar virkning. Dette vedtaket ble nylig stadfestet av Olje- og energidepartementet (OED) etter en klage fra Sunnfjord Energi.

– Denne avgjørelsen betyr at det er "først-til-mølla"-prinsippet som gjelder i slike saker. Det samsvarer ikke med energiloven, som sier at det skal ligge samfunnsmessige, rasjonelle løsninger til grunn, sier Midtbø.





– Urettferdig

Dermed er det de som bygger ut etter at strømnettet er helt fullt som må ta regningen for nettforsterkningen, mens de som var først ute med bygging slipper.

– Jeg synes ikke det er en rettferdig måte å gjøre det på. Grenseoppgangen ved "først-til-mølla"-prinsippet er vanskelig. Når skal en sette strek? Når et selskap har søkt konsesjon, ved byggestart eller når kraftverket er ferdig bygget, spør Midtbø.

Restriktiv tolkning

Han mener det ville vært riktigere å samordne ett område, slik at alle utbyggerne delte på kostnadene.

– Vi føler dette er den samfunnsmessige beste måten å se det på. Myndighetene har lagt en svært restriktiv tolkning til grunn, sier nettsjefen.

Nettforsterkningen i området til Sandal Kraft koster 20 millioner kroner. Den regningen er det resten av småkraftutbyggerne som må dele på.

– Vi har delt de 20 millionene på de som allerede har fått konsesjon og forskutterer selv for de som ikke ennå har konsesjon, sier Midtbø.





Utbygger betaler

Potensialet for småkraft i Jølster er stort, noe som gjør at Sunnfjord Energi må bygge ut 3-4 nettforsterkninger for å kunne ta i mot all kraften.

– Eksisterende nett er bygget ut for å forsyne sluttbrukere med kraft, men nå er det motsatt og store mengder kraft blir levert inn på nettet. Poenget er at de som trenger forsterkning skal betale selv. Får vi ikke det til, må øvrige kunder i nettet betale og det er ikke slik det er tenkt, sier Midtbø.

– Merkelig opplegg

Ole Johan Norddal i Sandal Kraft forstår ikke hvorfor det er kraftutbyggerne selv som skal betale for strømnettet.

– Det er et merkelig opplegg at produsentene skal betale for en linjeforsterkning som kommer samfunnet til nytte, sier han.

Han synes heller ikke løsningen som OED nå har kommet med er rettferdig.

– Når nettet er fullt, må nestemann koste en hel oppgradering av linjen for å få plass til strømproduksjonen. Det er jo ikke riktig. Det burde vært en samfunnsoppgave å ruste opp nettet. I dag fordeles nettkostnadene på forbrukerne, men jeg mener at så viktig infrastruktur burde vært en statlig oppgave å bygge, sier Norddal.