Strid om patentrettigheter

  • Arbeidsliv

Når en doktorgradskandidat starter sitt studium, skriver vedkommende under en avtale med universitetet som omhandler rettigheter til verket.

Her står det blant annet at dersom kandidaten er eneforfatter av doktorgradsavhandlingen har vedkommende alene opphavsretten til verket. Videre står det at dersom kandidaten gjør en patenterbar oppfinnelse, har kandidaten rett til å søke patent.

Brev fra rektor

Nå har alle stipendiater ved NTNU fått brev fra rektor hvor de pålegges å melde fra om forskningsresultater som kan være patenterbare. Dette er i tråd med endringer i loven om oppfinnelser gjort av arbeidstakere som trådte i kraft ved årsskiftet.

Det såkalte lærervedtaket oppheves og det betyr at universitetene får rett til å overta patenterbare oppfinnelser gjort av ansatte.

13 IT-stipendiater ved NTNU organiserer nå motstand mot rapporteringsplikten som ledelsen vil pålegge dem.

- Å miste retten til egne, patenterbare oppfinnelser rammer alle ved vårt institutt, sier Rolf Seehuus ved Insitutt for datateknikk og informasjonsvitenskap til universitetsavisa.no.

Han mener dette fører til at demokratiet ved NTNU forvitrer og han er skuffet over at styrebehandlingen av saken om særlovsselskap så ut til å ta så lite hensyn til de ansattes synspunkt.

Truer forskningens status

- Pålegget om meldeplikt føyer seg inn i rekken av forordninger som reduserer forskningens frie status, sier Seehuus. Nå ønsker han og 12 kolleger å få avklart om avtalen de skrev under på i starten av studiet gjelder fortsatt eller ikke.

- Dersom universitetets tolkere av regelverk skulle komme til noe annet, vil vi søke ekstern juridisk hjelp, understreker Seehuus.