Stresstest 2 Årsaker til stress

Ta stresstest 2: Årsaker til stress!

Resultat fremkommer samlet for alle stressors (horisontal skala) og for de enkelte områder som kartlegges (hjulet). Fargekodene er de samme for begge resultatvisningene.

Grønt

Hvis din score ligger i det grønne området, opplever du sannsynligvis omgivelsene som ganske tilfredsstillende og lite stressende. Det er liten grunn til spesielle tiltak, om du ikke er helt øverst i intervallet.

Gult

Hvis din score er i det gule området, er du sannsynligvis mer utsatt for stress enn gjennomsnittet. Det kan være grunn til å vurdere og sette inn tiltak.

Rødt

Hvis din score er i det røde område, har du sannsynligvis så stort stress i omgivelsene at det er grunn til handling.

Nærmere om de enkelte områdene som kartlegges:

Egenkontroll

Graden av egenkontroll avgjøres av

-den enkeltes evner og resurser i arbeidssituasjonen, så som erfaring og kompetanse

-graden av frihet i utførelsen av arbeidet, så som innflytelse på ulike valg, prosedyrer og styring

Det er en sammenheng mellom de kravene den enkelte utsettes for og graden av egenkontroll. Høyt press og høy egenkontroll er oftest inspirerende, mens høyt press og lav egenkontroll er frustrerende, osv (se figur)

Informasjon

Dette gjelder konkret informasjon om arbeidssituasjonen, herunder

-oversikt over eget arbeidsområde

-informasjon i forhold til arbeidsoppgaver og kriterier for å måle innsatsen

-nødvendig kompetanse og informasjon for å utføre oppgavene

Å være informert er mer enn konkret informasjon. Med samme faktiske informasjon vil noen oppleve at de er informert, andre ikke.

Dersom man er verdsatt og ivaretatt på jobben, og har et tillitsforhold til overordnet, vil man føle seg trygg. Da kan man bruke intuitiv informasjon og "ta sjansen på" å handle ut fra tilgjengelig informasjon. Opplever man derimot utrygghet på jobben, kan selv den mest fullstendige informasjon likevel oppleves som utilstrekkelig.

Årsak og virkning

Dette handler om forutsigbarhet. Konsekvensen av gitte handlinger skal være kjent på forhånd. Lederne må opptre konsistent i forhold til de retningslinjer og den informasjon som er gitt, og respondere som forutsatt.

"Konsekvens" krever en løpende dialog slik at misforståelser kan korrigeres og retningslinjene hele tiden skal være klare og forstålige. Konkret tilbakemelding fra overordnet om ytelse, forventinger og målekriterier er også en forutsetning for å oppleve forutsigbarhet.

Om den overordnedes attityde og kroppsspråk ikke stemmer overens med den mer formelle tilbakemeldingen, kan det oppleves som lite konsekvent, og føre til usikkerhet, mistillit, frustrasjon og mistrivsel.





Konflikt

Her kartlegger vi både konflikter mellom mennesker og konflikter som oppstår i det indre.

Eksempler kan være opplevelse av motstridende krav, uoverensstemmelse mellom oppgaver og tilgjengelige resurser samt følelsen av å falle mellom to stoler.

Konfliktene kan henge sammen med manglende informasjon, uklare forventninger og liten konsekvens i forhold til årsak og virkning (handling og konsekvens).

Karriere

Her kartlegges utsiktene i forhold til karriereutvikling. Lav score for stressors tilsier en optimisme i forhold til egen vekst og/eller forfremmelse, basert på egen opplevelse av fremgang. Høy score indikerer "friksjon" og dårligere utsikter.

Godt omdømme i miljøet og gode referanser er viktig i forhold til karriereutvikling. Omdømmet er bl a avhengig av (med-) menneskelige kvaliteter og tilpasning til den aktuelle bedriftskulturen. Samarbeidsevner, arbeidsinnsats og resultater teller også.

Overordnedes og kollegers adferd speiler deres holdninger i forhold til og deres oppfatning av en medarbeider: Hva de gjør er mer sant enn hva de sier.

Fremmedgjøring

Dette handler om ens opplevelse av tilhørighet og identifikasjon med organisasjonen. Altså om man føler seg som deltager i et fellesskap der man bygger en fremtid sammen, eller om man føler at man faller utenfor.

Gir miljøet den trygghet som gjør at man kan være seg selv, på godt og ondt?

Kan jeg identifisere meg det virksomheten står for, dens verdier, hensikt og bidrag til samfunnet?

Føler jeg meg stolt over å jobbe her, eller svarer jeg unnvikende og unnskyldende når noen spør hvor jeg jobber og hva jeg driver med?

Stor arbeidsmengde

Stor arbeidsmengde kan føre til stress, spesielt i samvirke med andre faktorer som negative relasjoner og dårlig arbeidsmiljø, manglende egenkontroll, fremmedgjøring og manglende mening, verdikonflikt osv.

Disse faktorene vil på den annen side, om de er positive, gi økt glød og arbeidsglede. Dette øker i seg selv både den personlige produktivitet og evnen til å produsere resultater sammen med andre.

Noen opplever at de får mer tilgjengelig tid og oppnår mer: man blir bedre og får det bedre.

Presses man til for mye arbeid i forhold til egen kapasitet, både i forhold til faktiske arbeidsoppgaver og i forhold til å opprettholde den personlige balanse, kan man bli "spist" av jobben. Tar man selv på seg for mye arbeid uten å kvitte seg med noe av det gamle har man gode anlegg for "arbeidsnarkomani", og kan lett ende som utbrent.

I begge tilfeller kan jobben bli hele livet. Man tenker alltid på jobben, og er fjern i forhold til familie og venner. Livdskvaliteten synker. Innsats, produktivitet og glede på jobben synker i samme takt.

Liten arbeidsmengde

Arbeidsmengden kan oppleves for liten på ulike måter, f eks i forhold til

-personlig kompetanse og kvalifikasjoner

-ønske om utfordringer og vekst

-ønske om å gjøre rett for seg i forhold til arbeidsavtalen

-uønsket rutinepreg i oppgavene

Lav arbeidsmengde kan også gå ut over trivselen. På den annen side kan et godt fellesskap og gode relasjoner bidra til å tåle liten arbeidsmengde, i alle fall over en viss tidsperiode. Utsikter til en bedre fremtidig situasjon kan ha samme effekt.

Arbeidsmiljø

Her vurderes fremfor alt forhold i det psykiske arbeidsmiljø.

Synes jeg miljøet er godt eller dårlig? Er det god kontakt med andre, eller er det motsetninger? Får jeg ro til å arbeide, eller blir jeg distrahert? I tillegg vurderes om arbeidet er risikofylt.

Verdikonflikt

Dette er en indre konflikt, som kan tappe krefter og redusere den personlige produktivitet dramatisk. Forholdet kan oppstå gradvis over tid. Det som var så lovende og positivt kan etter hvert vise seg å være i strid med det en selv tror på.

Effekter av dette kan være at en må gjøre saker som jeg ikke kan stå inne for, eller ikke ønsker å bli identifisert med på et etisk grunnlag eller i forhold til risiko for å skade en selv eller andre. Slike handlinger kan også føre til at man ikke føler seg respektert av familie og venner.

Det kan oppstå situasjoner der man føler seg tvunget til å si fra, i første omgang til overordnet, senere også til bedriftsledelsen. Om dette ikke hjelper kan man føle seg tvunget til å "blåse i fløyta " ("blow the whistle", som amerikanerne kaller det). Det betyr å si fra til omverden om bedriften bryter mot lover og regler eller etiske normer. Dette kan gjelde mange områder, f eks miljøvern, faglige rettigheter, menneskerettigheter osv.

Å blåse i fløyta kan få store personlige konsekvenser. De fleste bedrifter svarer med straffeforfølgelse. Likevel kan et fløytesignal være til det beste. Det er f eks sannsynlig at Ringeriksporten ville fått et bedre utfall, både teknisk og økonomisk, om noen hadde slått alarm om de miljømessige sidene, og derved sørget for solide tekniske løsninger på et tidligere tidspunkt.

Konsekvenser av stresstest 2

Test 2 kartlegger de stressors som er en trussel mot personlig balanse og mestring. Det er ingen entydighet i tiltak for å rette opp situasjonen. Her trengs det som vanlig kreativitet og konstruktiv problemløsning. Ettersom dette gjelder den ytre verden og involverer flere, trengs det også samarbeid med andre for å bedre situasjonen.

I mange tilfeller kan strukturelle eller andre endringer i det ytre føre til bedring. Noen ganger kan til å med ny jobb være den beste løsningen.

Det er imidlertid en stor risiko for at man ensidig fokuserer på ytre faktorer. Neglisjerer man de utfordringene som situasjonen gir, mister man samtidig muligheten til å utvikle seg selv og sin egen evne til mestring. I så fall kan man oppleve mer eller mindre det samme hvor man enn jobber.

Husk at enhver situasjon, særlig om den er ubehagelig, er en mulighet for læring og utvikling!

Har du spørsmål, tips eller tilbakemelding kan du sende epost til peder@leap.no.

Prøv også test 1: Finn symptomer!