Strategiskifte på NTNU

  • Arbeidsliv

Samspillet mellom NTNU og Sintef har helt siden 50-tallet vært sett på som en juvel i det norske forskningssystemet. NTNU (tidligere NTH) sto for grunnforskningen, mens Sintef sto for den anvendte forskningen og kontakten med industrien.

De siste årene har NTNUs forskere i økende grad utført forskningsoppdrag direkte fra industrien, og NTNU har i dag betydelige inntekter fra eksterne oppdrag. Nesten alle forskerne på teknologifakultetene har en relasjon til industrien. Innen en del fagfelt er det nærmest en forutsetning for å få midler fra Forskningsrådet og EU.

I denne situasjonen mener professor Bjarne A. Foss ved Institutt for teknisk kybernetikk at samhandlingen mellom NTNU og Sintef må videreutvikles både på lokalt og institusjonelt nivå.

- Det skjer mye positivt lokalt. På institusjonelt nivå, derimot, er det nødvendig med en gjennomgang. Viktige problemstillinger er intellektuelle rettigheter og overskuddsdeling når NTNU-personell bidrar signifikant til å skaffe og gjennomføre Sintef-prosjekter. Videre må NTNUs professorer bli mer bevisst sin rolle som NTNU-ansatte i samarbeidet med Sintef, sier Foss.

Selv har Foss i mange år utført direkte forskningsoppdrag for industrien og vært med på å starte opp to bedrifter: Cybernetica og Cyberlab.

Han viser til at forskerne ved NTNU tar en større del av verdiskapingskjeden. Fortsatt er grunnforskning og anvendt forskning hovedoppgaven, men i økende grad går forskerne også inn i de videre ledd av verdiskapingen frem til produktet er hos kunden.

- Det gir innspill til nye forskningsideer og motiverende undervisning. Og NTNUs professorer kan bidra med kunnskap om nyskaping og innovasjon til studentene, sier Foss.

Strategi

NTNU er inne i en omstillingsprosess der hele styringsmodellen endres. Foss er tilfreds med at NTNUs styre har fått eksterne medlemmer som Karl Glad og Christian Thommesen. De bidrar med næringslivets måte å tenke på.

- Jeg er opptatt av at vi må få til reell strategisk tenking i hele organisasjonen. Det har vært for lite kontakt mellom de operative instituttene og toppledelsen ved NTNU. Vi får for eksempel 100 post.doc-stillinger fra departementet. Da må vi ha en klar strategi for hvordan vi skal bruke disse ressursene. Vi skal være én institusjon som henger sammen, samtidig som vår greie er at vi er et universitet, sier Foss. Hans tanker vil nok vekke motstand siden de rører ved den tradisjonelle professorfriheten

Styringen av NTNU er uansett en utfordring med syv fakulteter, 53 institutter og over 3000 ansatte.





Gründerprofessoren

Kontoret til professor Bjarne A. Foss er som du forventer et professorkontor. Det domineres av et stort skrivebord fullt av papir, på veggen henger en tavle full av skisser om siste prosjekt, bak stolen står metervis med fulle bokhyller. Det mest outrerte er vinglasset, men det brukes bare til vann.

Foss har tilbrakt de fleste årene i voksen alder på Gløshaugen, med sivilingeniørstudier på elektro, doktorgradsstudier kombinert med jobb på Sintef, professor og leder for Institutt for teknisk kybernetikk. Og for tiden medlem av NTNUs styre. Fortsatt er engasjementet for universitetet, studentene og stipendiatene like stort. Men bak det professorale lever også en gründer.

I beste amerikanske stil har Foss vært med å starte to selskaper, Cybernetica og Cyberlab. Det var kanskje året som gjesteprofessor i Austin i Texas som inspirerte til å skape ny virksomhet.

Cybernetica ble etablert i 2000 av Foss sammen med to Sintef-forskere, Tor Einar Schei og Peter Singstad. De to siste jobber i selskapet for fullt, Foss er inne på deltid og sitter i styret. Hovedproduktet Cenit er et modellbasert styrings- og optimaliseringssystem. Selskapet har i dag sju ansatte og har Norsk Hydro, Borealis og metallindustrien på kundelisten.

Cyberlab er en tjenestetilbyder som tilbyr fjernoperering av laboratorieplasser over internett. Avansert utstyr er så kostbart at ikke alle kan kjøpe det inn. I steden kan de leie tid og koble seg opp via internett.