Strålende idé

Egil Andersen i Miljø-Produkter A/S har en idé der mye mer av bølgene utnyttes, og vannet lagres i flere nivåer. Flytende til havs ser anlegget ut som en stjerne. Den sirkulære formen gjør at det fanger opp bølger fra alle kanter. Dermed vil en større del av energien bli tatt vare på.

Selv dønninger

Bølgekraftverket SSG – som står for Seawave Slot-cone Generator – kan utnytte dønninger også.

Kraftverket flyter på vannet. Hvert basseng kan ha en egen turbin – eller en felles. Som et tak over bassengene ligger spjeld. De lukker seg når bølgene slår inn, og etter ulike prinsipper vipper de tilbake og leder vannet ned i en rekke bassenger i forskjellig høyde når vannet renner tilbake mot havet.

Dermed lagres vannet i høyest mulig nivå. Andersen mener det er et rimelig mål å utnytte 50 prosent av bølgeenergien med denne type bølgekraftverk – uansett hvilken retning bølgene kommer fra.

Siden det er tøffe miljøer på havet, bør et slikt kraftverk produseres i syrefaste materialer. Faren for fiskeri og skipsfart er ikke annerledes enn for en oljeplattform, mener Andersen.

Gammelt prinsipp

Bølgekraftverk der bølger slår over en dam og samles opp, er en gammel idé. Men mye energi går tapt, utnyttelsesgraden ligger på maksimalt 20 prosent. Det danske Wave Dragon har en virkningsgrad på 11 prosent.

Bølgekraftverkene til havs kan bygges sirkulære, mens de nær land kan få tilpasset buevinkel etter de lokale forholdene. Det kan også være gunstig å bygge et kraftverk som en del av en havnemolo. Dersom anlegget plasseres på land, kan det dessuten fungere som et bølgebrytervern.

Prisen pr kWh har ikke Egil Andersen beregnet. Men virkningsgraden på 50 prosent mener han lover godt.

Papirmølle

Den offentlige papirmølla er en bøyg. Da Andersen kom fra elektronikkbransjen og inn i et fremmed bølgekraftmiljø, merket han dette. Da han tok kontakt med Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO), registrerte han større interesse for papirveldet enn for teknologien. – Der møtte jeg nærmest veggen. Ikke bare i forbindelse med dette bølgekraftverket, men også ved andre patenter jeg har sent inn. Disse papirbunkene har vært skuffende, sier han.

For 10-20 år siden var interessen stor for bølgekraft. Norge lå langt fremme innen denne forskningen, ikke minst blant forskere i Trondheim. Men interessen dabbet av etter som resultatene uteble.

Til Danmark?

I Danmark er engasjementet stort. Andersen er invitert til å lansere sitt bølgekraftverk gjennom et dansk firma. Han vegrer seg foreløpig, og håper han slipper. – Men det kan se ut til at jeg blir nødt til det, sier han.

Alternative energikilder er ikke av særlig interesse så lenge Norge står til knes i energi. Det inspirerer ikke til forskningen på nye alternativer.

Norges forskningsråd anbefaler meg å gå til universitetet i Århus for å få en vurdering av konseptet. Så kan jeg benytte denne vurderingen til eventuelt å aktivisere kapital og miljøer i Norge. Faren er at jeg får et godt tilbud fra et dansk firma slik at videreutviklingen skjer der!