Stortinget lurer værgudene!

  • forum




I et gjennomsnittsår regner det nok til å dekke det norske strømforbruket som ligger på ca. 120 TWh. I et tørrår kan denne nedbørsmengden reduseres med opptil 25 prosent. Dette kan føre til alvorlige knapphetssituasjoner for energiforsyningen i tørrår, noe som det er naturlig å ønske å sikre seg mot.

Dessverre har mye av debatten rundt forsyningssikkerheten dreid seg om å bygge ut så mye produksjonskapasitet som mulig. Dette er en feilslått tilnærming. All energiproduksjon har sine miljøkonsekvenser. Store deler av norsk vassdragsnatur er allerede utbygd, og som kjent er tiden for de store vassdragsutbyggingene forbi. Videre utbygging av vannkraft er en alvorlig trussel mot vårt biologiske mangfold og er heller ikke hensiktsmessig som tørrårssikring siden en eventuell tilsigssvikt rammer nye vannkraftanlegg på lik linje som gamle. Faktisk vil økt utbygging av vannkraftbasert produksjonskapasitet bidra til å øke den strukturelle risikoen forbundet med tørrår i norsk energiforsyning.

Energiopsjoner synes å være en hensiktsmessig løsning. Ved å betale en ”forsikringspremie” til en stor kraftkrevende industribedrift vil denne kunne forplikte seg til å koble ut eget kraftforbruk over en gitt periode hvis det blir kraftmangel. På denne måten kjøper man retten til å koble inn en omfattende energireserve som i stor grad vil kunne bidra til å redusere konsekvensene ved tørrår. Denne løsningen gir en forutsigbar og planmessig løsning på et eventuelt tørrår, uten at det fører til store energiutbygginger med sine tilhørende miljøkonsekvenser. Samtidig kan den nevnte forsikringspremien bidra til å bedre rammevilkårene til kraftkrevende industri i år med normal nedbør.

Tore Killingland

generalsekretær i Norges Naturvernforbund