GA EØS-UTTALELSE: Justisminister Knut Storberget (Ap) slo fast at datalagringsdirekivet var EØS-relevant da han presenterte høringsnotatet i saken. Her på pressekonferansen sammen med fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap, til venstre) og samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp). (Bilde: Scanpix)

Stortinget får EØS-ultimatum

  • IT

Datalagringsdirektivet

  • EU vedtok i februar 2006 at informasjon om all e-post, SMS- og telefonaktivitet skal innsamles og lagres av nett- og teleoperatører i minimum 6 måneder, maksimum 2 år.
  • Direktivet ventes av de fleste å bli implementert i Norge, til tross for at alle partier på Stortinget minus Arbeiderpartiet og Høyre har flagget sin motstand.
  • Innholdet i e-postene, samtalene eller meldingene forblir privat. Tid, sted, varighet, avsender og mottaker skal derimot lagres. Det gjelder også for hvor lenge en gitt IP-adresse er tilkoblet internett.
  • 8. januar la regjeringen fram sitt høringsnotat om saken, med svarfrist 12. april. Hele 187 høringsinstanser er invitert til å svare.

Stortinget har inntil nylig faktisk kunnet avvise EUs omstridte datalagringsdirektiv – uten å ta i bruk EØS-vetoretten.

Dette eventuelle «smutthullet» har regjeringen nå tatt av den politiske menyen – stikk i strid med rådene fra ledende eksperter innen europarett (se lenger ned i saken).

Ekspertenes råd til regjeringen kan oppsummeres slik:

La først Stortinget si sin politiske mening, og vent i det lengste med å snakke om EØS – dét kan bli et kronargument senere.





Slapp katta ut av sekken

– Etter at EF-domstolens avgjørelse om Irland falt i februar, konstaterer vi at direktivet er EØS-relevant, sa justisminister Knut Storberget (Ap) for åpen mikrofon da regjeringen nylig la fram sitt høringsnotat i saken.

Med det gjentok Storberget det flere aviskommentatorer har antatt fra før – men ble like fullt den første fra regjeringsapparatet til å konkludere offentlig om direktivets stilling i EØS.

Uttalelsen vil høyst trolig virke negativt dersom Norge skulle ønske å bestride EØS-relevansen overfor EU på et senere tidspunkt.





Ingen forsnakkelse

Regjeringens nye holdning bekreftes av Samferdselsdepartementets statssekretær Lars Erik Bartnes (Sp).

– Det var ingen forsnakkelse, nei. Det framgår også til dels av høringsnotatet at vi per i dag vurderer datalagringsdirektivet som EØS-relevant, sier Bartnes.

At regjeringen allerede nå flagger offentlig at direktivet er EØS-relevant, betyr med all sannsynlighet at Stortinget må bruke det mest potente, og omstridte, politiske virkemidlet – EØS-vetoretten – ved et eventuelt politisk nei.





Frp vil ha «second opinion»UHELDIG: Per Sandberg (Frp) frykter at EØS-relaterte spørsmål vil fryse datalagringsdebatten i et fastlåst spor. Foto: Leif Hamnes

Frp vil ha «second opinion»

– Jeg er redd for at dette vil påvirke debatten – og spesielt innad i Høyre. I Frp har vi nå besluttet å hente inn egen ekspertise for å belyse EØS-spørsmålet, sier leder i Stortingets justiskomité, Per Sandberg (Frp).

Han mener stortingspartiene gjør klokt å innhente sine egne EØS-vurderinger.





– Synd for debatten

Styremedlem i Den internasjonale juristkommisjonen (ICJ), Jon Wessel-Aas, mener det er tragisk dersom regjeringens grep skulle føre til at medlemmer av nøkkelpartiet i saken, Høyre, stemmer mot sin overbevisning i frykt for EØS-konsekvenser.

– I ICJ er vi motstandere av direktivet på mer prinsipiell bakgrunn, og håper Stortinget sier nei uavhengig av slike hensyn. Men dersom det er riktig at det er begrunnet tvil om direktivets EØS-relevans, er det synd for den demokratiske debatten at ikke denne tvilen er kommunisert fra regjeringen, sier Wessel-Aas.

– Det ER tvil om EØS-relevansen

En av rapportens forfattere – professor i Europarett ved UiO, Finn Arnesen – står fortsatt for rådene han ga regjeringen for ett år siden.

forfattere – professor i Europarett ved UiO, Finn Arnesen – står fortsatt for rådene han ga regjeringen for ett år siden. TVILSTILFELLE: Om datalagringsdirektivet er EØS-relevant handler like mye om politikk som jus, mener europarettsekspert Finn Arnesen. Foto: Leif Hamnes

Det var allerede i januar i fjor at Samferdselsdepartementet fikk en juridisk ekspertvurdering fra Arnesen og hans kollega Fredrik Sejersted.

I rapporten konkluderer professorene at den beste måten å unngå datalagringsdirektivet på – om det er Stortingets ønske – er å hevde at det ikke er EØS-relevant.





Klar justale

«Det vil etter vårt syn være lite klokt av norske myndigheter å først konkludere med at direktivet er relevant, for så å anføre at det likevel ikke er akseptabelt. Det vil være å unødig oppgi en legitim forhandlingsposisjon.

Det (...) er derfor en innfallsvinkel til saken som vi bestemt vil fraråde», skriver Arnesen og Sejersted.

De juridiske strategirådene ble bestilt av departementet selv.

Arnesens medforfatter, Fredrik Sejersted, ble senere utnevnt som leder av det statlige utvalget som skal utrede EØS-avtalens stilling.

Han ønsker derfor naturlig nok ikke å kommentere saken i dag.





– Et politisk spørsmål

EF-domstolens dom i den såkalte Irland-saken i februar i fjor plasserte datalagringsdirektivet innenfor de såkalte EU-søylene.

Arnesen ville likevel gitt samme råd i dag.

– Irland-dommen tok opp hensynet til konkurranse i telesektoren i større grad enn vi forutså. Likevel mener jeg den rettslige tvilen er sterk nok til at Norge fortsatt kan framføre argumentet om ikke-relevans uten å rødme. Når alt kommer til alt, er EØS-relevans i dette tilfellet i stor grad et politisk spørsmål og mindre juridisk, sier Arnesen.





To av fire forsvarslinjer borte

Arnesen skisserer fire juridiske «forsvarslinjer» overfor EU dersom et stortingsflertall ikke ønsker direktivet i norsk lov.

  • 1. Å hevde ikke-relevans. Saken kan stanse der, men ikke veldig sannsynlig.
  • 2. Saken går videre til forhandlinger og tilpasninger i EØS-komiteen. Der kreves det enstemmighet og at komiteen «bestreber seg på å finne frem til en gjensidig godtagbar løsning».
  • 3. Hvis man ikke vinner frem med ikke-relevans og Norge fortsatt avslår, går saken tilbake til EØS-komiteen igjen. Da vurderer man selve direktivets virkeområder.
  • 4. Hvis man deretter ikke blir enige i løpet av et halvt år: EØS-veto.

– Hva tenker du om at dine råd ikke ble fulgt?

– Jeg ville gitt samme strategiske råd i dag. Men hvis regjeringen mener sjansen for å vinne fram med ikke-relevans er så liten at det nærmest blir spill for galleriet, godtar jeg selvfølgelig det. Det kan også ligge større hensyn bak, som at man frykter at EU i retur kan betvile EØS-relevansen av direktiver Norge har større nytte av, sier Arnesen.





– Undervurderer EU

Dr. jur. Mads Andenæs mener derimot justisministeren har gjort det riktige.

– Jeg tror også at enkelte kan ha undervurdert reaksjonene fra EU. En rekke tjenester med stor økonomisk betydning kan bli rammet av mottiltak under EØS-avtalen, mener Andenæs.

– Men er det da klokt av justisministeren å gjøre som Sejersted/Arnesen skriver: «å unødig oppgi en legitim forhandlingsposisjon»?

– Etter min mening bør man ikke legge for stor vekt på taktiske forhold når man uttaler seg offentlig om gjeldende rett, sier Andenæs.