Teknologer er samfunnsbevisste, sier president Marianne Harg i Tekna. Men hun tror det kanskje har noe med politikkens vesen å gjøre at teknologer glimrer med sitt fravær i kommunestyrer og på Stortinget.
President i Nito, Marit Stykket, tror at fraværet muligens skyldes at det er vanskelig å oppnå tydelige resultater i politiske fora. – Teknologer er resultatorienterte og vant til å se resultater av egen innsats, sier hun.
Rita Westvik, president for Polyteknisk forening, mener det er synd at det ikke finnes flere tverrfaglige fora for politikk, forskning, design og ny teknologi. – Teknologien, bio- og nanoteknologi inkludert, kan jo gi oss løsning på mange problemer, men det er i politikken beslutningene tas, sier hun.
Ingen store forskjeller
Felles for Teknisk Ukeblads tre eierorganisasjoner er at de er partinøytrale.
– Jeg tror det er like stor politisk bredde blant våre medlemmer som ellers i samfunnet, sier Harg i Tekna.
Nito har undersøkt partiprogrammene i forhold til politiske spørsmål som er spesielt aktuelle for deres medlemmer, men kan ikke finne noen klare skiller mellom de ulike regjeringsalternativene.
– De er uenige på kryss og tvers av partialliansene, sier Stykket i Nito.
Savner fremsyn
Men kan politikerne nok om teknologi da?
– Jeg synes de er dyktige og setter seg godt inn i sakene, men det er viktig at de har en grunnleggende forståelse for teknologiens betydning, sier Stykket.
– Jeg synes at det er for lite interesse for hva teknologi betyr for hverdagen; på områder som matsikkerheten, skole og helse. Vår tids credo er at markedet løser det meste. Jeg savner et mer seriøst og bearbeidet fremsyn blant politikerne, sier Rita Westvik.
Viktige debatter
En av de viktigste teknologidebattene den neste perioden vil være en prioriteringsdebatt innen helsevesenet, tror Stykket.
– Teknologiutviklingen vil ikke stoppe opp. Hvor går grensene, hva er langsiktige implikasjoner og hva skal være etiske kjøreregler? spør Westvik. Hun tror også at næringsnøytralitet blir gjenstand for politisk debatt fremover: – Vi må prioritere hva vi ska bli gode på i dette landet.
– Ja og den prioriteringen må styres, i hvert fall i en viss grad, samtykker Harg i Tekna.
Global verden
De tre presidentene er alle enige om at globaliseringsdebatten er merkelig fraværende i valgkampen.
– Vi er bare opptatt av at vi er svakere enn andre i realfag og at vi kommer dårlig ut på PISA-målinger og lignende. Vi ser ikke at vi har kjempeflaks som lever i dette landet. Vi har fått en sytekultur som følge av postoljeangsten, hevder Westvik.
– Nito er opptatt av å se på det som skjer der ute i verden, spesielt når det kommer til arbeidsbetingelsene. Men vi må også tørre å ta noen verdivalg her hjemme. Er det for eksempel riktig av oss å kjøpe leker til ungene våre som er produsert av barnehender i Kina?
– Vi må innse at norske arbeidsplasser er under press når vi operer i et internasjonalt marked. Rammebetingelsene er derimot styrt lokalt og nasjonalt, dette vil være en stor politisk utfordring for oss, fremhever Harg.
Lære av andre land
– Hvilke land ønsker dere at våre politikere kan lære litt mer av?
– Finland. Der har det offentlige og privat næringsliv samarbeidet om utdanning og forskning og det har gitt spennende resultater, mener Harg i Tekna.
– Irland når det gjelder tilrettelegging, supplerer Stykket i Nito, mens Harg nevner Frankrike når det gjelder lærerkrefter og USA når det gjelder patentering.
– Canada når det gjelder løsninger på teknologisk innholdsproduksjon, svarer Westvik. Hun legger til at vi også burde se på kulturen i det lille vestafrikanske landet Gambia hva angår fellesskap og nedstressing.
Hun savner en større følelse av et "vi"- konsept på tvers av partipolitiske skillelinjer i Norge. Det er vi som skal sikre dagens og morgendagens verdiskapning i en globalisert verden. Gamle polariseringer som privat versus offentlig, eller teknologer versus humanister, er ikke alltid fruktbare. Vi må se på oss selv som et flerfaglig og flerkulturelt felleskap.
