Stort russisk biopotensial

  • fagartikler

Økt utnyttelse av bioenergi kan bli et viktig klima- og energitiltak i Nordvest-Russland. Treavfall fra sagbruk og papirindustri i regionen representerer et energipotensial på 40 terawattimer (TWh). I tillegg kommer skogsavfall og annet brennbart industrielt og kommunalt avfall.

The Norwegian Energy Efficiency Group (NEEG) har i flere år arbeidet aktivt for økt utnyttelse av bioenergi i Nordvest-Russland, i samarbeid med andre nordiske og russiske energi- og miljøeksperter. Arbeidet kan på sikt utløse prosjekter som reduserer utslippene av drivhusgasser med 25 millioner tonn CO2[/Senket]-ekvivalenter pr. år, hvilket alene er nok til å kompensere for Nordens økte klimagassutslipp.

NEEGs innsats støttes av bl.a. Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet og Utenriksdepartementet.

Alvorlig energikrise

Verdifulle bioressurser går i dag til spille, samtidig som den russiske befolkningen og kommunene sliter med å dekke stadig økende energikostnader. Russland er inne i en alvorlig energikrise. Russisk økonomi er riktignok i fremgang for første gang på lenge, blant annet takket være høye oljepriser. Dette har imidlertid ikke hjulpet befolkningen i de kalde nordområdene, snarere tvert om. Folk fryser seg gjennom vinteren. Det er mangel på brensel, fjernvarmeanleggene er nedslitt og energikostnadene knekker både industrien og folks privatøkonomi.

Katastrofe for kommunene

Høye olje- og naturgasspriser internasjonalt, og økt etterspørsel etter russisk gass i Vest-Europa, gir prispress på hjemmemarkedet og fører Russland inn i en stadig dypere energikrise. Naturgassprisen, som hittil har ligget på cirka 15 dollar pr. 1000 m3 på det innenlandske markedet, vil ifølge de fleste eksperter ganske raskt stige mot prisnivået for naturgasseksport til Vest-Europa, som er cirka 60 dollar pr. 1000 m3 - altså en firedobling.

Russlands største innenlandske gassforbruker, elektrisitetsgiganten RAO ESS, har innsett alvoret, og tar nå konkrete skritt for å konvertere rundt 30 kraftverk fra naturgass til kull. Dermed økes Russlands utslipp av CO2[/Senket] - et miljømessig tilbakeskritt, både lokalt og globalt.

Miljø-revers

En av de viktige drivkreftene for overgang fra kull til naturgass i Vest-Europa, er nettopp hensynet til global oppvarming. Vest-Europas reduksjon av CO2[/Senket]-utslipp ved overgang fra kull til naturgass, har imidlertid vært medvirkende til å reversere utviklingen i Nordvest-Russland.

Her fører prisstigningen til at overgangen fra olje og kull til naturgass stopper opp i de områdene som har tilgang til naturgassnettet. De aller fleste regionene har imidlertid ikke tilgang på naturgass, og er henvist til andre brensler både til elektrisitetsproduksjon og varmeproduksjon. Disse regionene opplever knapphet på kull på grunn av den økte etterspørselen, og blir derfor henvist til å benytte dårlige kullkvaliteter som gir økt miljøbelastning og forverrer den økonomiske situasjonen i små lokalsamfunn.

Høye brenselsutgifter

Energiforsyningen i Russland er fortsatt et offentlig ansvar. Brenselsutgiftene til kraftverk, varmesentraler og fjernvarmenettet utgjør opptil 70 prosent av kommunebudsjettene i nordområdene. Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i Russland er cirka 20 ganger lavere enn i Norge, og kommunenes skatteinngang er derfor tilsvarende lavere enn hos oss. Når da energiprisene kommer opp på vestlig nivå, sier det set selv at pengene ikke strekker til.

I tillegg kommer utslipp av 200.000-300.000 tonn SO2[/Senket] og 35-45 millioner tonn CO2[/Senket]samt store mengder nitrogenoksider, støv og tungmetaller.

Enøk og bioenergi

Overgang fra fossile brensler til bioenergi fremstår som det teknisk og økonomisk beste alternativ for å løse energikrisen i Russland. Helt fra Skandinavia i vest til Stillehavet i øst finnes sammenhengende skog. Tilgangen på treavfall fra sagbruk og treforedlingsindustri samt skogsavfall fra skogbruket er betydelig. Å bygge om et kraftverk eller en fjernvarmesentral fra olje og kull til biobrensel er i dag økonomisk gunstig, med en tilbakebetalingstid på mellom tre og ti år.

Dernest er det mye å hente på energiøkonomisering (enøk). Energieffektiviteten i russiske fjernvarmesystemer og industriprosesser er vesentlig lavere enn i vesten, og teknologioverføring kan derfor gi stor økonomisk og miljømessig gevinst.

Norge har siden 1996 deltatt aktivt på enøksiden i Nordvest-Russland, gjennom Den norsk-russiske enøkavtalen. Flere demonstrasjonsprosjekter er gjennomførrt med norsk hjelp, både innen kommunal varmeforsyning, i offentlige bygninger og i industrien. Et betydelig antall prosjekter er utviklet og brakt fra idéstadiet og frem til aktuelle finansieringssituasjoner. NEEG har spilt en sentral rolle i etableringen av fire Enøk-sentre i Murmansk, Kirovsk, Arkhangelsk og Karelen, som i dag er bemannet med 22 russiske energieksperter.

Russland tar denne utfordringen alvorlig, og overgang fra fossile brensler til bioenergi og energieffektivisering har høy prioritet både hos de sentrale myndighetene i Moskva og lokalt hos kommuner og industribedrifter.

Norsk presse fokuserer ofte på svovelforurensning og faren for radioaktiv forurensning i Nordvest-Russland. Det er helt andre problemer de som bor i regionen er opptatt av, og energikrisen som hver vinter rammer fattige russiske kommuner ses av mange på som den største utfordringen.