(Bilde: ILL: Nordoil Caverns)
(Bilde: Ill: Nordoil Caverns)
RUND: SSP 300 plattformen er sirkulær. Prosessanlegget om bord skal konstrueres av Kanfa i Asker, mens ingeniørarbeidene skal gjennomføres i Arendal. ILL SM (Bilde: Sevan Marine)

Stort press rundt Goliat

ENI som er operatør på Goliat, har beregnet at merkostnadene ved å føre olje til land på Goliat kommer i milliardklassen sammenlignet med en ren offshoreutbygging.

Estimatene hittil er på 15 prosent av omkostningene til Snøhvit, dvs. nærmere 10 milliarder kroner.

Lisensinnehaverne i Goliat, Eni, Statoil og Noil Energy mener at dette blir for høye kostnader å bære for et forholdsvis lite felt som Goliat.

Statsråd Åslaug Haga mener at det finnes flere funn i området, og at det må bygges en infrastruktur som kan behandle oljen.



To scenarioer

Sintef har vurdert mulighetene, og sett på to scenarioer.

1: Oljen behandles og stabiliseres offshore på en plattform med oljerørledning til land og en råoljeterminal på Sørøya, ikke ulikt hva Hydro har gjort i Oseberg og Graneutbyggingene.

2: Oljen behandles i et undervanns prosessanlegg og pumpes inn til land for videre behandling og stabilisering.

Begge scenarioene er ifølge Jon H. Kaspersen ved Sintef Petroleumsforskning teknisk mulig å gjennomføre. Han mener at det vil være av nasjonal betydning å bygge ut Goliat med en havbunnsløsning med transport av olje og gass til Sørøya, mens en flyterløsning vil være av strategisk betydning for ENI. Det skyldes forhåpningene om at andre mindre funn kan kobles til produksjonsplattformen.



Mangler kraft

En av utfordringene når det gjelder Goliat-oljen er at den er kald og at den må pumpes inn til Sørøya. Dette kan kreve store mengder elektrisk kraft som i dag ikke finnes i området. Ved en offshoreløsning vil dette kraftverket stå om bord. Dersom anlegget kommer på land, vil det kreve en helt annen konsesjonsbehandling og dermed ta mye lengre tid før feltet kan bygges ut. Forsinkelsene kan fort bli på flere år.

Dette pluss merkostnadene taler imot et landbasert prosessanlegg.



Kan realiseres

Alternativet med ilandføring i rør til en ren råoljeterminal kan derimot la seg realisere relativt raskt. Da vil oljen bli ferdiprosessert ute på en flytende plattform og i stedet for å bli pumpet til en lastebøye, bli pumpet inn til land hvor den lagres i fjellhaller, caverner, slik som på Sture og Mongstad.

Dette er en løsning som kan bli gjennomført uten at den behøver å belastes Goliat-prosjektet i sin helhet. Det kan opprettes et eget selskap for råoljeterminalen. Dette selskapet kan ha flere interessenter, både kommuner og fylke pluss oljeselskap eller andre private eiere. Betalingen av terminalen vil da skje via en tariff, ikke ulikt det som gjøres i dag når fremmede produksjonslisenser betaler for leid produksjonskapasitet på plattformer.



For flere felt

Initiativtakerne til en råoljeterminal ser også for seg at denne terminalen kan brukes som en omlastingsterminal for felt på russisk side i Barentshavet. I dag foretas slike omlastinger ifra skip til skip i Rypefjorden.

Fordelen med en slik terminal er at den kan knyttes til flere oljefelt i Barentshavet, etter hvert som de bygges ut. Nødvending infrastruktur er på plass. Et annet aspekt er at en slik råoljeterminal behøver ikke å være ferdig når Goliat-feltet settes i produksjon. Beslutningen om å bygge terminalen trenger ikke å fattes før det er aktuelt å bygge ut flere felt slik at kostnadene kan spres. Inntil en beslutning fattes kan det foretas lasting offshore, slik ENI har planlagt.



Lav risiko offshore

Lasting offshore er en sikker og miljøvennlig metode. Risikoen for at skip havarer eller går på land er redusert, og risikoen for lekkasjer er minimal. Hver uke foretas mellom 10 og 15 slike lasteoperasjoner på norsk sokkel. Over de siste 20 årene kanskje så mye som 20 000 slike lasteoperasjoner. Hittil er det meldt om ett større utslipp. Usikkerheten knyttet til denne typen operasjoner er så lav som 0,1 promille.



Må sørge for kontiniutet

Det viktigste for å opprettholde og forsterke oljemiljøet i Nord-Troms og Finnmark er at Goliat-utbyggingen følger de oppsatte planene. Plan for utbygging og drift vil da leveres til jul, mens produksjonsstart skjer i 2012. Dette understrekes av Arvid Jensen i Petronord, som mener at det er svært viktig at planene følges uten at myndighetene forsinker utbyggingen.

– Det vil sørge for at det miljøet vi fikk rundt utbyggingen av Snøhvit, ikke forvitrer, sier han.