Master of Technology Management-programmet NTNU NHH.Tre av studentene på MTM foran universitetet i Singapore. (F.v.) Janne Aas-Jakobsen, Igal Voronel og Hilde Norvik . (Bilde: Privat)
(Bilde: NTNU)
(Bilde: NTNU)

Stort lønnshopp etter masterprogram

  • Karriere

Masterprogrammet drives av NTNU og NHH og er tilrettelagt for folk som er i full jobb. – Hovedvekten av studentene er sivilingeniører, forteller programkoordinator Frode Heldal ved NTNU Videre til Teknisk Ukeblad. Siviløkonomer utgjør den andre store gruppen.

Ett semester må imidlertid MTM-studentene ta seg fri fra jobben for å studere enten ved MIT Sloan School of Management i Boston, Chalmers i Göteborg eller National University of Singapore.



Bedriftene bidrar

Hydro, Telenor og Statoil er faste brukere av masterprogrammet i teknologiledelse og sender noen av sine ansatte til programmet hvert år.

– De fleste bedriftene tilrettelegger godt for dem som deltar. Vi er avhengig av det, siden deltakerne skal tilbringe flere måneder utenlands. I tillegg er bedriftene med på å tilrettelegge for masteroppgaven til den enkelte, sier Frode Heldal.

MTM ble etablert i 1995. Årets kull er det tiende i rekken.

– Søkertallet bare stiger og stiger, sier Heldal. Egentlig er taket satt til 30 studenter på hvert kull, men ved siste opptak ble grensen tøyd til 32. Undersøkelsen Alumniforeningen har foretatt, viser at fire av fem deltakere har fått andre oppgaver som følge av masterprogrammet.



Lærte business

Janne Aas-Jakobsen (32) jobbet ved Sintef Byggforsk da hun tok masterstudiet.

– Mitt største utbytte av MTM var å fylle på kunnskap innen forretningsutvikling. Som sivilingeniør hadde jeg teknologifag inne fra før, forteller Aas-Jakobsen.

Byggforsk var delvis med på å legge til rette for studiet. Hun brukte også deler av mammapermisjon og skrev masteroppgaven på fritiden. Til utenlandsoppholdet valgte hun universitetet i Singapore. Hennes yngste barn var bare ett år da hun dro av gårde i 2004. Ektemannen og eldstebarnet på tre år ble også med.

– Jeg fikk en unik kunnskap om Asia som jeg ikke ville fått andre steder. Ved å arbeide sammen med asiater fra lokale teknologibedrifter, lærte jeg veldig mye om hvordan de tenker og jobber, forteller Janne Aas-Jakobsen. Hun jobber nå i Jotne EPM Technology.



Må velge bort noe

Helge Arnesen (43) tok MTM for å få faglig påfyll.

– Det hadde jo skjedd noe med fagene siden jeg gikk ut av industriell økonomi ved NTNU i 1989. Du må oppgradere deg for å henge med, sier han.

Arnesen arbeider i KLP kapitalforvaltning. Han valgte MIT til utenlandsoppholdet, som var et klart høydepunkt i studiet. KLP innvilget permisjon.

– Bedriften var velvillig og betalte store deler av kostnadene. Problemet er å fristille seg selv. De som tar en master, er gjerne folk med høye ambisjoner, men du må velge bort noe. Jeg syns det var en kjempeopplevelse, sier Arnesen.



Karriereløft

Ståle Gjersvold (41) hadde tidligere hatt administrative lederfunksjoner i offshoreprosjekter. Masterutdanningen innen teknologi gjorde at han fikk en linjelederfunksjon som prosjektleder for Tyrihans. Gjersvold er siviløkonom og har jobbet i Statoil siden 1991.

– For min del var det et must å forstå mer av prosessene som ligger bak det vi jobber med. Det var tøft å studere ved siden av å være i full jobb. Derfor var det veldig viktig å få være student på heltid i det halve året jeg tilbrakte på MIT. Bedriftens viktigste bidrag var å gi meg permisjon til studieoppholdet, sier Gjersvold .