Et politisk talent og en av Norges fremste næringslivsledere, men også en svært omstridt samfunnstopp.
Skjønner ikke genierklæring
De siste par årene har vært særlig stormfulle, med opsjonsbråk og Hydros Libya-engasjement som utgangspunkt. Og allerede før Reiten tiltrådte som styreleder for den nye oljegiganten StatoilHydro i 2007, gikk de Statoil-ansatte ut mot hans kandidatur.
– Vi skjønner ikke genierklæringen av Eivind Reiten. Han har fullstendig mislyktes i utenlandssektoren, han har satset hardt på Shtokman-feltet og mislyktes, og det har vært dårlig med vedlikehold av plattformer, sa konserntillitsvalgt Stein Bredal i YS Statoil den gang.
Ansatterepresentantene trakk også fram opsjonssaken som grunn for misnøyen med Reiten.
Sommeren 2007 ble det kjent at Hydro avviklet sitt opsjonsprogram og at 35 ledere i konsernet delte gevinsten på 210 millioner kroner. Reiten fikk selv den største utbetalingen, nærmere 28 millioner kroner, og økte samtidig sin årslønn med 20 prosent.
Skapte bølger
Opsjonssaken i Hydro skapte bølger langt inn i regjeringen.
Finansminister Kristin Halvorsen (SV) beklaget at Reiten ikke tok signalene fra den rødgrønne regjeringen om å kutte ut opsjonsavtaler i selskaper der staten er tungt inne. Aps Jan Bøhler fant Reitens årslønn på 10 millioner kroner uhørt og medga at han var provosert over den tidligere Sp-politikeren.
Hydro innkalte til ekstraordinær bedriftsforsamling for diskutere opsjonssaken. Resultatet ble at Reiten og de Hydro-toppene frivillig frasa seg deler av opsjonsgevinsten. Dager i forveien hadde Hydros styreleder Jan Reinås trukket seg på oppfordring fra daværende næringsminister Dag Terje Andersen (Ap).
– Jeg hadde ikke ventet de voldsomme reaksjonene, sa Reiten etter møtet.
Så ramlet skjeletter fra Saga-tiden ut av skapet. En omstridt konsulentavtale som Saga Petroleum inngikk i Libya i 1997, skapte nye problemer for Eivind Reiten.
Libya
Libya-avtalen skal ha blitt gjort kjent for flere i Hydro-systemet før Saga ble kjøpt opp i 1999. Planen var å avslutte avtalen, men mellommannen Khalifi Gammudi fikk likevel utbetalt penger i 2000 og 2001. Statoil-sjef Helge Lund ble først varslet om Libya-avtalene etter at fusjonen med Hydro var et faktum, og Statoil og Hydro innledet hver sin interngransking.
Granskingene konkluderte i fjor høst med at Hydro gjorde en feil da selskapet utbetalte penger til Gammudi, og to eksledere fra Hydro mistet jobben i den nye oljegiganten. Rapportene konkluderte ulikt på om Eivind Reiten var informert om avtalene eller ikke, og Økokrim er nå inne i saken.
Selv om Reiten senere ble «frikjent» av Hydros interngransking, kostet Libya-saken ham jobben som styreleder i StatoilHydro.
– Jeg kan ikke lenger lede styret på en god nok måte for selskapet så lenge undersøkelsene pågår, sa Reiten.
Får ros
Til tross for, eller kanskje på grunn av, at han så ofte har stått i stormens øye, får Eivind Reiten et godt skussmål av analytikerne.
– Det er ikke mange av hans kaliber i Norge. Måten han sto oppreist på da det stormet som verst, er det bare å ta av seg hatten for, sier aksjeanalytiker Kjetil Bakken i Fondsfinans til E24.
Også Hans Erik Jacobsen i First Securities er svært positiv til Reitens innsats.
– Reiten har vært en svært god mann for Hydro. Kostnadene er lavere enn gjennomsnittet i bransjen, og kapitalbasen er god. Utsiktene for Hydro er de beste, sier Jacobsen til E24.
Selv har den omskolerte politikeren fra Midsund i Møre og Romsdal beskrevet medieomtalen i strie tider som sårende og belastende.
– Jeg har registrert at noen på den politiske siden framstiller meg som konfliktfylt og lite lydhør. Men jeg har utviklet Hydro helt i tråd med det Norge har vært tjent med og har hatt støtte fra største eier i alle de store trekkene som er blitt gjort, sa Reiten i et åpenhjertig intervju med NRK da stormen herjet som verst for halvannet år siden.
