Store startvansker for pellets

  • arkivnyheter

BioWood Norway AS

Europas største fabrikk for produksjon av trepellets.

Fabrikken åpnet 10. juni 2010 og ligger i Averøy på Nordmøre.

Anlegget har 240 meter lang dypvannskai med 12,3 meters dybde.

Produksjonskapasiteten er 450.000 tonn pellets per år.

Eies av Hafslund

Trepellets kan erstatte inntil 20 prosent av kullforbruket i moderne europeiske kullkraftverk.

Trepellets er et rent biobrenselprodukt som gir redusert CO2-utslipp fra kullkraftverkene.

Averøy: Lars F. Askheim vil ikke være konkret på tall, men legger ikke skjul på at 2010 og også 2011 har vært krevende. Han berømmer eieren som har vist både tålmodighet og langsiktighet. For mye har gått galt det første halvannet året. Men ved årsskiftet kan oppturen begynne.

– Nå har vi lagt mange av oppstartsproblemene bak oss. Teknologien fungerer. Markedet er kommet mer i balanse. Prisene har bedret seg. I løpet av 2012 skal vi være klare for en normal produksjon, sier Askheim til Industrien.





Hva gikk galt?

Askheim sier at det ble bygd en helt ny fabrikk i Averøy etter spesifikasjoner. Det ble også handlet trevirke i Canada etter spesifikasjoner. Likevel måtte produksjonen stanses etter bare tre måneders drift. Det oppsto mange problemer samtidig. Det fulgte stein med trevirket fra Canada og flisstørrelsen var heller ikke i henhold til spesifikasjon. Maskinene i den nye fabrikken klarte ikke å håndtere verken steinen eller størrelsen på flisa.

– Vi har gått en lang vei med leverandørene av utstyret og med leverandøren av råvarene. Det har tatt tid. Tilleggsutstyr er nå på plass. I august kunne vi starte opp igjen med en forsiktig produksjon på ca. 400 tonn per dag, opplyser Askheim.

Askheim ønsker ikke å si noe om hvem som har betalt regningen for problemene på BioWood og hva problemene har kostet. Han nøyer seg med å si at det er oppnådd enighet med leverandørene om hvordan kostnadene skal fordeles.





Europas største

BioWood Norway har en installert produksjonskapasitet på 450.000 tonn trepellets per år, tilsvarende over 2 TWh. Det er investert 500 millioner kroner i fabrikken, inkludert en støtte fra Enova på 97 millioner kroner. Møre og Romsdal Biobrensel var medeiere fra starten, men ble kjøpt ut høsten 2010. Hafslund er nå eneste eier.

Fabrikken ble åpnet av miljøvernminister Erik Solheim (SV) 10. juni 2010. Når miljøvernministeren stilte opp er det fordi trepellets er miljøvennlig brensel. BioWood Norways strategi fra starten av var at pellets benyttes som energibærere til prosessindustri og kullkraftverk på det europeiske markedet og kan erstatte inntil 20 prosent av kullet som brukes i moderne kullkraftverk, noe som vil gi en CO 2-reduksjon for kullkraftverket på inntil 17 prosent per produsert MWh.

– Trepellets vil ikke være direkte konkurransedyktig mot kull uten at landene i EU støtter en konvertering fra kull til pellets, sier Askheim.





Bedre priser

EUs mål er en reduksjon på 20 prosent i CO 2-utslippene fra kullkraftverk innen 2020. Askheim sier at landene BioWood Norway har mest kontakt med (Belgia, Nederland, England, Sverige og Danmark) helt tydelig har tatt grep for å innrette seg mot en CO 2-reduksjon. For å få dette til må de gå inn og subsidiere bruken av en viss andel trepellets som er velegnet i blanding med kull.

I tillegg til at årstallet 2020 er viktig, er også prisnivået en faktor som gir optimisme hos BioWood Norway. Før finanskrisen lå spotprisen på trepellets opp mot 150-160 euro per tonn. I slutten av 2009 hadde prisen falt til rundt 100 euro per tonn på spotmarkedet, uten at det ble omsatt noe volum på dette nivået. I år har prisen vært jevnt stigende, og har nå kommet opp i 130 euro per tonn. Askheim mener det er grunn til å tro at prisen vil øke også i månedene som kommer.

– For hver dag vi kommer nærmere 2020 vil Europas kullkraftverk ha et stadig sterkere press på seg for å få CO2-utslippene ned. De må enten kjøpe CO2-kvoter eller bruke penger på trepellets for på den måten å redusere egne utslipp, sier Askheim.





Støyplager

I tillegg til problemer med råvarer og maskiner, har det også vært et for høyt lydnivå fra fabrikken.

– Vi erkjenner dette og er i dialog med både naboer, kommune og fylkesmannen for å få lydnivået ned. Innen lille julaften er det forutsatt at problemene med lyden skal være løst på en tilfredsstillende måte, sier Askheim.

Det er spesielt tre leverandører av utstyr til fabrikken, en norsk, en dansk og en svensk, som påvirker lydbildet. Problemene med lydnivået ved BioWood Norway kom nokså overraskende på alle disse.

BioWood Norway har brukt Multiconsult for å gå inn i problematikken og foreslå tiltak. Et hovedproblem er størrelsen på fabrikken som har forsterket lydbildet.

UNDERSAK:

Kjøper trevirke fra Afrika

Flisberget har tårnet seg opp utenfor fabrikken i Averøy, men snart skal det være klart til å ta imot neste last med råvarer. Det er gummitrevirke fra Afrika som kommer inn til fabrikken på Averøya.

Råvarene til BioWood Norway kommer inn i form av flis med "supertankere" - fra blant annet Nord-Amerika og Afrika. Under full produksjon vil det ut fra Averøya gå tre 3000-tonnere med ferdig pellets til europeiske kullkraftverk hver uke.

Norsk virke uaktuelt

Et spørsmål som er naturlig å stille er hvorfor det hentes trevirke helt fra Canada og Afrika til produksjonen i Averøy på Nordmøre. Hvorfor ikke norsk trevirke når de norske skogene mange steder har tatt overhånd. Og hvor miljøvennlig er egentlig trepellets med en frakt av råvarer og pellets over slike strekninger det her er snakk om?

Ifølge Askheim utgjør transportelementet en svært liten del av CO2-regnskapet.

– Norsk trevirke tar vi gjerne i bruk ved fabrikken, om det ligger til rette for det. Men i dag er ikke trær fra norske skoger noe alternativ, sier han.





Mangler infrastruktur

Fabrikken i Averøy bruker ca. én million tonn flis, tilsvarende 1,2 millioner kubikkmeter skog, per år ved normal drift. I Norge er den totale hogsten ti millioner kubikkmeter per år, sagtrevirke inkludert.

Askheim ser noen utfordringer for norske leveranser i det omfanget det er snakk om. For det første er det mangel på infrastruktur, mangelfull logistikk og vanskelige naturforhold. Det andre problemet er pris. Prisen på trevirke i Norge er i dag ikke konkurransedykig målt mot de internasjonale flisprisene.

– Vi ser at det gror igjen mange steder, og vi skulle gjerne ha tatt imot mer norsk virke, sier Askheim.

Heller ikke på kundelisten vil BioWood Norway ha så mange norske kjøpere. I Norge bruker vi bare 40.000 tonn trepellets årlig. Svenskene bruker til sammenligning 2 millioner tonn pellets.





Fakta