Store mål for Sunndal

Selskapet har også bestemt at et eldre anlegg fra 1954 skal stenges. – Hydros vilje til å satse på lettmetallområdet underbygges også av at styret har bevilget 500 millioner kroner til å utvide bildelproduksjonen på Raufoss, i Sverige og i Frankrike, uttaler konserndirektør Eivind Reiten.

Kompakt anlegg

Styret har godkjent prosjektet under forutsetning av at hovedstudien som skal være avsluttet våren 2001, ikke viser negative avvik av vesentlig betydning. For at prosjektet skal videreføres, må Norsk Hydros bedriftsforsamling og norske myndigheter godkjenne det.

Hele investeringen er beregnet til 5,4 milliarder kroner og anlegget skal stå ferdig i 2004. Prosjektet preges ifølge Hydro av lave investeringskostnader, høy produktivitet og energieffektivitet.

Investeringene i Sunndal blir i underkant av 27.000 kroner pr. tonn kapasitet. Dette er lavere enn anslagene fra internasjonale analytikere for utvidelsesprosjekter av denne typen. Anslagene ligger på rundt 30.000 kr. pr. tonn for 1999, sammenlignet med tilsvarende investeringer ved nye anlegg – som er på cirka 38.000 kroner pr. tonn

Investeringen på 5,4 millioner inkluderer rentekostnader og prisstigning i byggetiden. Dessuten kommer investeringer for å sikre anodeforsyningen til den økte metallproduksjonen. Dette vil koste vel 600 millioner kroner. Investeringsfordelen oppnår Hydro fordi de kan utnytte eksisterende infrastruktur. I tillegg betyr valget av egen ovnteknologi at de kan bygge et mer kompakt anlegg.

Markedet utvides

På grunn av metallets mange bruksområder har aluminiumsetterspørselen vært økende og prisene gode. Bruken har økt med cirka 2,5 prosent årlig de siste 25 årene. Hydro regner med underskudd på ny aluminium, også kalt primærmetall, i Vest-Europa. Derfor er det nødvendig med ny kapasitet. Ifølge Hydro er en videreutvikling av de norske metallverkene den mest kostnadseffektive måten å øke produksjonen på.

Hydro har som mål å være blant verdens ledende integrerte lettmetallselskaper. Dette vil virksomheten oppnå gjennom lønnsom vekst, blant annet ved å videreutvikle støperiprodukter av aluminium. Hydro Aluminium Metal Products (Hamp) er markedsleder for slike produkter i Europa og tar sikte på styrke posisjonen ytterligere i årene fremover. Dette gjelder både pressbolt og støpelegeringer.

Større produktivitet

Prosjektet innebærer en serie med 336 nye celler for produksjon av primæraluminium som er basert på Hydros egenutviklede teknologi. Det nye anlegget skal tas i bruk samtidig som de eldste delene stenges og rives. Moderniseringen går dermed ikke ut over produksjonen.

Ombyggingen er utviklet med basis i tidligere utredninger. Målet er å skape bedre lønnsomhet, miljø og produktivitet. I løpet av noen år forsvinner 100 årsverk. Direktør Jon-Arne Mo regner med at dette ikke skal medførere oppsigelser.

Organisasjonsstrukturen skal også endres og produktiviteten skal nå opp i 570 tonn pr. årsverk. Inkluderes årsverkene i alle Hydro-enheter, med unntak av den enheten som kalles Karbon, blir tallet 478 tonn pr. årsverk. Dagens nivå er på henholdsvis 236 og 203 tonn pr. årsverk.

Sikrer råvaretilgangen

Økt produksjon av aluminium krever god tilgang på råvarer. De viktigste råvarene er aluminiumoksid og karbon (anode), i tillegg til strøm for elektrolysen. For å sikre seg aluminiumoksid, kjøpte Hydro tidligere i år 25,3 prosent av aluminiumoksidraffineriet Alunorte i Brasil. Dette verket planlegges utvidet og Hydro vil ha 50 prosent av den nye kapasiteten. Sammen med øvrig aluminiumoksidforsyning betyr dette at Hydros egendekning, inkludert behovet til utvidelsen i Sunndal, kommer til å øke fra cirka 40 prosent til cirka 75 prosent. Det er også gjennomført prosjekter for å øke strømstyrken og dermed få mer metall ut av eksisterende anlegg.

For å dekke behovet for anoder, er ulike løsninger vurdert. Én mulighet er å bygge ut Årdal Karbon for 640 millioner kroner. Endelig løsning vil bli valgt før året er omme.

Det økte strømbehovet vil Hydro dekke gjennom et langtidskontrakt med Statkraft. I tillegg er det nødvendige å styrke det omliggende energinettet for å sikre strømtilførselen.

Ny teknologi

Teknologien for det nye anlegget er en videreutvikling av deres egen nåværende smelteverksteknologi som kalles HAL230. Denne teknologien er videreutviklet ved Hydros teknologisenter i Årdal. En forbedret teknologi, HAL 250, er verifisert for industriell bruk ved strømstyrke på 250kA. Cellene utprøves ved enda høyere strømstyrker.

En stor fordel ved HAL250-teknologien er at den krever mindre areal enn andre kommersielt tilgjengelige teknologier. Årsaken er at en komplett produksjonslinje kan installeres i en hall ved at det er to rader med celler inne i hallen. Dette gjør HAL250 særlig attraktiv ved modernisering eller videreutvikling av eksisterende elektrolyseanlegg med lite plass. Hydro Aluminiums design av strømskinne og utligning av magnetiske felt gjør dette mulig.

I sitt forsknings- og utviklingsarbeid samarbeider Hydro Aluminium nært med Sintef og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Begge institusjonene har bidratt til å utvikle denne elektrolyseteknologien.

Mindre miljøbelastning

Hydro mener at prosjektet vil gi klare forbedringer i arbeidsmiljøforhold og ytre miljøforhold i form av støy og utslipp. Det spesifikke utslippet (kg/tonn) av fluorider, støv og polyaromatiske hydrokarboner (PAH) vil ligge et godt under langsiktige internasjonale krav.

Utslippene fra HAL250 er mindre enn fra andre tilgjengelige teknologier – på grunn av et spesielt system for gassoppsamling. Når celledekslene åpnes ved anodeskift, økes utsuget fra cellen slik at utslipp til hallen og arbeidsmiljøet reduseres. Totale flouridutslipp er mindre enn 0,35 kg fluorid pr. tonn aluminium. Avanserte datasimuleringer brukes til å utforme ventilasjonssystemet i elektrolysehallen. Dermed reduseres varmepåkjenningen for operatørene maksimalt. Utslippene av klimagasser som eksempelvis PFC, blir redusert til et minimum sammenlignet med eldre teknologier. Selv med økt produksjon ved strømstyrke på 275 kA, vil CO2-ekvivalentutslippene komme lavere enn dagens nivå.

Det bygges et nytt suge-/losseanlegg på kaien med kapasitet på 600 tonn i timen. Dette er nødvendig for å øke kapasiteten for lossesystemet og for å få en miljømessig forbedring gjennom reduksjon av støv under lossing.