E.Coli er blant bakteriene som kan brukes til masselagring av data.

Store datamengder lagres i ørsmå organismer

En gruppe studenter i Hongkong forsøker nemlig å utvikle en teknikk der informasjon kan lagres i bakterier og deres proteiner. Håpet er at den fryktede E.coli-bakterien, som kan føre til alvorlig matforgiftning, også lar seg bruke til masselagring av data.

– Dermed kan man langtidslagre store datamengder i et vanlig kjøleskap, sier studenten Aldrin Yim. Denne typen oppbevaring av opplysninger, såkalt biolagring, er et nokså nytt forskningsfelt som bare har eksistert i rundt ti år.

Gjennombrudd

Et gjennombrudd i denne typen arbeid kom i 2007. Da greide fagfolk ved Keido-universitetet i Japan å legge inn ligningen som gjengir Einsteins relativitetsteori – E=MC2 – i en bakterie som er vanlig i jordsmonnet.

Men Hongkong-forskerne har tatt et langt sprang videre, med utviklingen av metoder for lagring av mer kompliserte data. Ikke minst har de utviklet praktiske framgangsmåter som fjerner noe av science fiction-preget fra teknikken.

– Selv om grunnsteinen er lagt på molekylnivå, er det langt igjen til en praktisk anvendelse. Forskerne ser for seg å kombinere teknologi brukt til optiske plater i tillegg til harddiskteknologi. het det i en artikkel om teknikken i magasinet PCWorld i 2006.

Uansett dreier det seg om en forbløffende teknologi, der det fysiske plassbehovet for oppbevaring krympes ned til det nesten usynlige. Ett gram bakterier kan lagre like store datamengder som 450 harddisker på 2.000 gigabyte hver, blir det hevdet.

Sikkerhet

Hånd i hånd med krympingen går arbeidet med bedre sikring av dataene, noe som er blitt brennaktuelt etter WikiLeaks-lekkasjene fra amerikanske datakilder. Bakteriene som brukes, omgis av et tredobbelt «sikkerhetsgjerde».

– Det er ikke mulig å snoke i bakterier. Alle typer datamaskiner er sårbare for tyveri av innhold eller for elektriske feil, men bakterier er immune mot cyberangrep og dermed er informasjonen trygget, sier Allen Yu, som deltar i prosjektet i Hongkong.

Han og hans kolleger har skapt et eget ord for dette: Biokryptografi. De har også vært nøye med å bygge inn kontrollmekanismer som sørger for at mutasjoner der celler i bakteriene endrer form, ikke skal påvirke de lagrede dataene