Storbygg for småting

  • produksjon

Anders Hanneborg har opplevd en berg og dalbane de siste fire årene.

Jobben som prosjektdirektør for Mikroteknologibygget i Gaustadbekkdalen i Oslo har til tider vært en frustrerende opplevelse, men nå er bygget klart til bruk.

Vi møter en tydelig lettet Anders Hanneborg til en kort forhåndsvisning av det nye bygget. Midt i flyttesjauen kan vi konstatere at det meste av utstyret i selve laboratoriene er på plass.

Sjauingen skriver seg mer fra et tredvetall Sintef-ansatte som er i ferd med å ta i bruk sine kontorarbeidsplasser. I tillegg skal omtrent like mange fra Universitetet i Oslo flytte inn. Disse kontorarbeidsplassene overtar imidlertid Sintef igjen når det nye Informatikkbygget står klart om fem år.

Den offisielle åpningen av Microtechnology Research Laboratory (MRL), som er byggets offisielle navn, skjer 19. april. Næringsminister Ansgar Gabrielsen får æren av å klippe snor, eller kanskje knuse en silisiumskive, slik han gjorde under grunnstensnedleggelsen for et par år siden.

Puter til besvær

Den 9. mars 2000 ga Sintef-styret klarsignal for byggestart. Ifølge den opprinnelige tidsplanen skulle gravemaskinene sette i gang i august samme år, og råbygget stå ferdig ett år senere. Ytterligere ett år ble avsatt til innredning og montering av prosessutstyr. I august 2002 skulle det altså vært full aktivitet i bygget. I stedet blir det august 2004.

Grunnen er grunnen, det vil si grunnforholdene. De viste seg ganske raskt å være langt vanskeligere enn opprinnelig antatt. På grunn av leirholdig jord måtte pillarer spuntes ned flere titalls meter til fjell. Laboratoriedelen skulle så hvile på 64 luftputer for å sikre den ømfintlige mikroteknologiproduksjonen mot vibrasjoner.

Denne løsningen viste seg langt om lenge å være en katastrofe.

- Vibrasjonsspesifikasjoner for slike bygg angis i klasser med bokstavbetegnelser, jo lenger ut i alfabetet jo bedre. Kravet var klasse C. Med luftputeløsningen fikk vi ikke begynt på alfabetet en gang. Hele løsningen viste seg å være altfor ustabil, sier Hanneborg.

Putene måtte fjernes, og det ble lagt inn alternative løsninger for stabilisering og vibrasjonsdempning. - Ved hjelp av lokale dempningstiltak på noe av det mest kritiske utstyret, oppfyller vi nå klasse C standard, sier Hanneborg.

Koster flesk

Men det har kostet. Bygget med nødvendig prosessutstyr representerer i seg selv en meget stor investering i norsk FoU-sammenheng, til sammen i underkant av en kvart million kroner.

- I tillegg kommer ekstrautgifter i forbindelse med de omfattende ombyggingsarbeidene. Dette har foreløpig kostet et sted mellom 20 og 30 millioner kroner, penger som Sintef foreløpig har lagt ut, sier Hanneborg.

Men det er samtidig tatt ut stevning mot byggekonsortiet bestående av Reinertsen Anlegg AS og den tyske entreprenøren N +W Zander for et vesentlig større beløp enn dette. Bare dagbøtene beløper seg til 12 millioner kroner. Bekymringene er med andre ord ikke helt over for Hanneborg.

Ser fremover

Han ser likevel nå frem til å ta i bruk det nye bygget og legge forholdene til rette for en best mulig utnyttelse av den store investeringen.

- For å stimulere til industriell innovasjon innen mikroteknologi i Norge de neste ti år, trenger vi personer med rett kompetanse og industrielle initiativ, sier Hanneborg.

- Men det er ikke nok. Vi trenger også en aktør som har infrastruktur og kompetanse til å konstruere, utvikle, lage prototyper og produsere mikrosystemer for små og mellomstore bedrifter. Det er denne rollen Sintef har påtatt seg i den nasjonale satsingen på mikroteknologi.

Her ligger også en viktig del av inntektsgrunnlaget for MRL, som har en kapasitet på 15000 silisiumskiver i året ved ett skifts drift.

I tillegg kommer aktiviteten i etasjen under, hvor Universitetet i Oslo holder hus. Der er innsatsen i større grad rettet mot nanoteknologi. Også ved NTNU er fokus dreid mer mot nanoteknologi.

- Det er viktig å utnytte kommersielt den norske FoU-innsatsen på nanoteknologi. I mange tilfelle er mikroteknologien et nødvendig verktøy for å få til dette. Det er derfor perfekt med mikro- og nanoteknologiforskning i samme hus, sier Hanneborg.

Utvidet nedslagsfelt

Sintef har internasjonalt ledende kompetanse på mekaniske sensorer for måling av for eksempel trykk og akselerasjon, og på sensorer for måling av høyenergistråling, som for eksempel røntgen.

- Utfordringen i tiden fremover blir å utvide nedslagsfeltet for vår teknologi, samt utvide kompetansebasen i samarbeid med andre norske fagmiljø for å sikre en best mulig anvendelse av de investeringer som nå er gjort, sier Hanneborg.

Han nevner i denne sammenheng områder som brenselceller, mikrofabrikker for fremstilling av kortlivede kjemikalier eller medisiner, ubemannede installasjoner offshore, mange anvendelser innen medisin og helse, samt miljø og havbruk.