ER PÅ GLI: Justisminister Knut Storberget presses kraftig av Kripos, PST og Politidirektoratet for å gjøre Datalagringsdirektivets trafikkdata lettere tilgjengelig for politiet. (Bilde: Leif Hamnes)

Storberget åpner for DLD-skjerping

  • IT

Hvorfor er endringen viktig?

  • Datalagringsdirektivet pålegger teleoperatører å lagre lokaliseringsdata for mobiltelefoni.
  • Innsamling og lagring av lokaliseringsdata er – i motsetning til eksempelvis e-postlagring – en betydningsfull endring og utvidelse av politiets etterforskningsmuligheter sammenlignet med dagens eksisterende faktureringslagring.
  • Det er bred enighet blant analytikere om at majoriteten av befolkningen innen en femårsfase vil eie og benytte seg av en såkalte smarttelefon, der iPhone er det mest kjente eksemplet. Felles for dem alle er til dels hyppig automatisk synkronisering og oppdatering av nettbaserte applikasjoner (som e-post, RSS og værmelding) – og dermed lokaliserbare oppkoblinger mot nettverket.

  • Også en rekke andre eksisterende og nær-framtid-tjenester (les: Det tredje internett eller Tingenes internett) vil kunne generere lagrede lokaliseringsdata gjennom datalagringsdirektivet, fordi et SIM-kort ligger til grunn for selve tjenesten. Dette vil for eksempel omfatte
    -automatisk skademelding for biler (eCall, obligatorisk for nye biler i EU/EØS-området f.o.m. i år)
    -billettkjøp via mobil
    -mobilbank
    -automatiske strømmålere
    -hjemmealarm
    -lesebrett-opplasting
    -streaming av musikk

  • Summen av punktene ovenfor betyr at du som middels avansert bruker av standardteknologi vil få registrert og lagret lokaliseringsdata om deg selv nærmest kontinuerlig hele døgnet.

  • Et bortfall av kravet om konkret mistanke til enkeltpersoner betyr dermed følgende:

    Om du på noe tidspunkt av døgnet befinner deg i tids- og stedsmessig nærhet til en alvorlig forbrytelse med ukjent gjerningsmann – enten du selv vet det eller ei – vil du i kraft av dine innsamlede lokaliseringsdata være på politiets liste over mulige gjerningsmenn idet etterforskningen starter.

Da regjeringen presenterte sitt høringsnotat om Datalagringsdirektivet like etter nyttår, ble tre «formildende» personvernhensyn ved forslaget trukket aktivt fram:

  • Domstolskontroll ved forespørsel om uthenting av data.
  • At trafikkdata kun skulle kunne utleveres i saker med strafferamme på tre års fengsel eller mer.
  • At trafikkdata kun skulle kunne utleveres der det er «skjellig grunn til mistanke mot en konkret person eller flere personer».

Trenger du en innføring i Datalagringsdirektivet? Les her.

Prinsipp under angrep

Den gang framhevet justisminister Knut Storberget (Ap) selv at dette var en betydelig skjerpelse av vilkårene politiet i dag forholder seg til for å få utlevert trafikkdata.

Svært mye tyder nå på at det kanskje mest prinsipielle punktet – kravet om mistanke til konkrete personer – forsvinner fra det endelige implementeringsforslaget.

Hva dette i praksis betyr, kan du lese i boksen til høyre.

Holdningsendring

– Vi legger helt klart til grunn et krav om skjellig mistanke mot konkrete personer, sa Storberget på pressekonferansen der høringsnotatet ble lagt fram i januar.

Snaue fem måneder senere – under justisministerens kontroversielle DLD-høringsseminar – gjentok TU spørsmålet, etter å ha hørt både PST, Kripos, Politidirektoratet og Oslo statsadvokatembeter angripe nettopp dette punktet.

– Kan du utelukke at vilkåret om konkret mistanke mot enkeltpersoner vil falle bort?

– Det er ikke tvil om – vi oppfatter det helt tydelig fra justissektorens side – at et av de viktigste innspillene som er gitt, er at man ikke ønsker den begrensningen som ligger i det å knytte skjellig grunn til mistanke mot en person. Det har vi merket oss, svarte Storberget.

– Viktig argument

Han la til at departementet er i en fase der man verken utelukker eller konkluderer.

– Så ser vi jo samtidig – og det må jeg bare medgi – at både når det gjelder drapssaker og andre saker der man leter etter person, er dette åpenbart et viktig argument når man skal begynne å konkludere, sa Storberget.





Skanner etter gjerningsmenn

Om justisministeren dermed gir etter for det unisone presset fra sine faginstanser, betyr endringen følgende for eiere av eksempelvis smarttelefoner dersom DLD blir innført:

Om du i løpet av de siste 12 månedene (sannsynlig lagringstid) har befunnet deg noenlunde på samme tid og sted som en alvorlig forbrytelse med ukjent gjerningsmann, vil ditt navn trolig være på politiets foreløpige liste over mulige gjerningsmenn.

– Blir du implisert på denne måten, vil din øvrige elektroniske kommunikasjon måtte bli analysert for å sjekke deg ut av saken. Alternativet er å avhøre alle som befant seg i området, en langt større inngripen, kommenterer advokat Jon Wessel-Aas, styremedlem i Den internasjonale juristkommisjonen (ICJ), blant direktivets skarpeste kritikere.

– Logikk uten ende

Nye politimetoder har til alle tider medført nye utvidelser, mener han.

– Direktivet selges inn med vilkår som skal være betryggende, for så å endre seg allerede før det er innført. I tillegg til denne saken, presser justissektoren på for en «hastekompetanse», som vil si uthenting av trafikkdata uten forutgående kjennelse fra retten. Det snakkes allerede om å utvide direktivet for å fange opp de mange hullene, både fra norsk hold og fra EU. Det konstrueres en kontrollspiral, en logikk som ikke har noen ende, sier Wessel-Aas.





Les også:

– Dette er vendepunktet

Vil utsette EU-snoking

Spår nytt folkeopprør om overvåking

Datalogger: En honningkrukke for kriminelle

Store bror er lettlurt