Da Statens vegvesen åpnet den 8,1 kilometer lange nye biten av E18 mellom Bommestad og Langåker i Vestfold slo de på stortromma.
I tillegg til samferdselsminister Liv Signe Navarsete stilte også arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen opp, i tillegg til regionveisjef Andreas Setsaa i Region Sør og veisjefen selv, Terje Moe Gustavsen.
Fylkesordfører Per-Eivind Johansen var også på plass.
Raveien
Seremonien inkluderte en tur med veteranbiler og hest og kjerre inn i skogen på noe som knapt var mer enn en bred sti.
Det var Raveien, fortalte Dag Terje Andersen tilhørerne. Raveien ble åpnet av Generalveiintendant Peder Anker i 1808 og det var første gang man kunne spasere over Lågen på en bro.
Nå går det for første gang en firefelts bro over Lågen.
Norsk Veiplan
Lokale krefter hadde samlet seg, og stilte med datidens klær, danske flagg, trommer og musketter.
Jeg stusset litt over så mye oppmerksomhet rundt stakkarslige 8100 meter vei.
Trygve Bratteli konkluderte som samferdselsminister i ”Motorveiplanen av 1962” at Norge måtte ha 800 km motorvei innen 1980.
Ved utgangen av 2009 vil vi ha 505 km, ifølge Nationen, og fortsatt mangle 300 km.
I Polen er nå mer enn 1100 kilometer ny motorvei under planlegging, snart har Albania mer enn 750 km motorvei. I tillegg til å være fattig er Albania også et lite land.
– Du kan ikke sammenligne med Polen og Albania, sa veisjef Moe Gustavsen.
Høy ulykkesbelastning
Han sa ikke hvorfor. Men han pekte på at ulykkesbelastningen har vært svært høy på denne strekningen i Vestfold og at disse åtte kilometerne betyr svært mye for lokalbefolkningen.
Dessuten har det kostet nær 1,4 milliarder kroner, penger bilistene betaler gjennom bompenger nesten i sin helhet.
Det er hevet over tvil at denne strekningen har vært en voldsom belastning ikke bare for trafikantene men kanskje enda mer for lokalbefolkningen.
Derfor er det nok ikke helt pent å harselere med den ståheien som fulgte med åpningen.
Amerikansk
Men da samferdselsminister Liv Signe Navarsete presterte å stå på talerstolen å si at dette var et viktig steg nærmere et sammenhengende motorveinett i Norge ble det i meste laget.
Hun fortsatte sin tale med å vise til at hun ble kjørt i en veteranbil fra 1930-årene.
– Det gir noen perspektiver på utvikling, sa Navarsete.
Det hun unnlot å si var at hun ble kjørt i en Chevrolet. Skal man først lete etter perspektiver, og kanskje litt symbolikk så er det verdt å merke seg at hun kjørte en amerikansk bil.
Vi vet alle hvordan bilindustrien i USA har det nå. Den sliter med lav produktivitet og foreldete produkter og nesten ingen vil ha amerikanske biler slik de er i dag.
Norsk veibygging er heller ikke veldig produktiv, og nesten hele veinettet vårt er foreldet. Nesten ingen vil ha et veinett slik vi har i dag.
Så da var kanskje ikke bilvalget så aldeles galt.
