Estoniaforliset ble gjenskapt i SSPA Swedens forskningsbasseng i Gøteborg nylig. Her har fergemodellen styrbord slagside etter å ha mistet baugvisiret slik at lasterampen ble åpnet. (Bilde: Per Erlien Dalløkken)
Bertil Calamnius (t.v) er styreleder i en av organisasjonene for estoniapårørende og -overlevende, AgnEf. Björn von der Esch satt tidligere i Riksdagen. (Bilde: Per Erlien Dalløkken)
Andrzej Jasionowski er direktør ved Safety at Sea Ltd i Glasgow. (Bilde: Per Erlien Dalløkken)
Claes Källström er forskningssjef ved SSPA Sweden. Her er han ved modellen av Estonia i skala 1:40. (Bilde: Per Erlien Dalløkken)
Lars Borgnäs har laget dokumentarfilmer om Estoniaforliset. Han er ikke sikker på at denne saken er avsluttet ennå. (Bilde: Per Erlien Dalløkken)
Estoniaforliset ble rekonstruert ned til minste detalj i SSPA Swedens 90x40 meter store forskningsbasseng, eller MDL (maritime dynamics laboratory). (Bilde: Per Erlien Dalløkken)
Presse fra hele Europa var invitert da SSPA Sweden avsluttet sin to år lange estoniagranskning med å demonstrere et av modellforsøkene. (Bilde: Per Erlien Dalløkken)

Stoler ikke på ny Estonia-gransking

Det forteller Bertil Calamnius som er styreleder i en av organisasjonene for estoniapårørende og -overlevende, AgnEf.

– De viktigste spørsmålene om hvorfor og hvordan Estonia sank som hun gjorde, mener jeg fortsatt står ubesvart, sier Calamnius til TU.no.

Han mistet datteren sin da ferja sank i Østersjøen på vei fra Tallinn til Stockholm 28. september 1994. 852 mennesker druknet og bare 137 overlevde en av etterkrigstidens verste ulykker i Europa.

Ny forskning

Det var nettopp for å få mer detaljerte svar på hvordan forliset skjedde at den svenske regjeringen i 2005 bevilget midler til nye Estonia-studier. To internasjonale forskningsgrupper har de siste årene forsket mer på forliset.

Den ene gruppen er ledet av Hamburgische Schiffbau Versuchanstalt i Tyskland, og den andre av SSPA Sweden (fram til 1984 Statens Skepps Provnings Anstalt).

De presenterer hver sine rapporter i løpet av mai, der synkeforløpet får en mer teknisk og vitenskapelig belagt forklaring.

Under én time

– Etter å ha studert forliset nøye har vi kommet fram til det scenariet vi mener er mest sannsynlig. Gjennom datasimulering og modellforsøk kan vi bevise at det faktisk er teknisk mulig at skipet tok inn vann så raskt og fikk slagside, kantret og sank på under én time, sier forskningssjef Claes Källstöm ved SSPA Sweden.

Se video:

Forskerne har i det store og hele konkludert med samme årsaksforhold som den offisielle havarikommisjonen JAIC gjorde i 1997. Baugporten ble slått i stykker og dro med seg bilrampen slik at vannet fosset inn på bildekk.

Gjenskapt katastrofe

– Mange av utsagnene i JAIC-rapporten var totalt uten vitenskapelig belegg da de ble framsatt. Men nå kan vi vise at de faktisk hadde 100 prosent rett, sier Andrzej Jasionowski som er direktør ved Safety at Sea i Glasgow og som har bidratt i studien.

Under en seanse i Göteborg nylig ble siste del av studien presentert for pressen. En rekonstruksjon av forliset med en modell av Estonia i skala 1:40 i SSPAs forskningsbasseng.

Jasionowski ga også en muntlig presentasjon av den kommende rapporten som tar for seg tre hovedelementer: slagsiden, kantringen og synkingen.

Bare sikker mot brann

Rapporten vil vise at bare 2-2.500 tonn vann inn på bildekk er nok til å gi skipet en slagside på over 40 grader med påfølgende kantring i løpet av bare 20-30 minutter.

Rapporten skal vise hvordan skipet sank så raskt i stedet for å holde seg flytende opp ned noen timer. Forklaringen skal ligge i designen på senterseksjonen av skipet som var utstyrt med dører som kun var brannsikre, ikke vanntette, og som lot vannet strømme under/over bildekket.

Det vises også til skader på lasterampen som ifølge SSPA beviser at den var helt åpen under et lengre tidsrom.

– Eksplosjon

Bertil Calamnius lar seg imidlertid ikke overbevise av den nye forskningen.

– JAIC konkluderte om ulykkesårsaken allerede én uke etter forliset og gjentok denne konklusjonen i sin rapport tre år senere. I denne omgang er det SSPA som i grunn kun har konsentrert seg om den samme konklusjonen. Jeg skulle ønske de også tok for seg og gransket noen av de alternative forklaringene, sier Calamnius.

– Som hvilke da?

– For eksempel at flere uavhengige vitner hørte en eksplosjon av noe slag om bord like før forliset. Jeg mener at gravferdstraktaten av 1995 bør oppheves midlertidig slik at vi kan få bevis for at skroget ikke var lekk, sier han.

– Lite nytte i dykking

Han støttes av tidligere riksdagsrepresentant Björn von der Esch som var med på å bevilge penger til denne nye granskingen.

– Det er ingen tvil om at vi må sende dykkere ned til Estonia igjen, sier han.

Det har ikke vært dykkere ved vraket siden 1994. Men Claes Källström tror ikke nye dykk vil gi noen interessante funn.

– Det har gått snart 14 år. Uansett hva vi skulle finne på vraket, må vi stille spørsmålet: er dette noe som var der ved ulykkestidspunktet, eller har det oppstått i ettertid. Jeg tror ikke det har så mye for seg å gjenoppta dykkingen, mener han.

Punktum?

Det er Verket for innovationssystem, Vinnova, som har betalt for den nye forskningen som skal presenteres i sin helhet under en konferanse i Stockholm i slutten av mai.

Men om dette blir et punktum for saken som har opptatt så mange spesielt i Sverige, er åpent mener dokumentarfilmskaper Lars Borgnäs i SVTs Uppdrag granskning.

– Det kommer helt an på hva som presenteres i de nye rapportene. Det er nettopp dårlig utredning helt fra begynnelsen som er mye av årsaken til at denne saken har versert i alle disse årene, sier journalisten.