Nord-Norge får en viktigere posisjon i verden de kommende årene. Det er over 10 år til Shtokman-feltet er utbygd. Tromsø og de nordlige fylkene kan spille en viktigere rolle i framtida, sier Jan Egeland, direktør for Norsk utenrikspolitisk institutt. (Bilde: Tormod Haugstad)
Jan Egeland, direktør for Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). (Bilde: Tormod Haugstad)
Til stede på Konferansen 10 år før OL i tromsø 2018: Hans Kristian Amundsen, sjefredaktør i Nordlys, Hans-Wilhelm Steinfeld, NRK, og Bjørge Stensbøl, Tromsø 2018 AS. (Bilde: Tormod Haugstad)
Direktrø Jan Egeland, Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) (Bilde: Tormod Haugstad)

Sterkere posisjon for Nord-Norge før OL 2018

Dette var blant poengene Jan Egeland, sjef for Norsk utenrikspolitisk institutt, la fram for OL-konferansen i Tromsø i dag.



- Det er ingenting i vårt scenario som tyder på at Shtokman-feltet vil være i drift om 10 år. Derfor vil også Nord-Norge få en stadig sterkere posisjon framover, sier Egeland.

Scenarier 2018

Egeland og Nupi har laget et framtidsscenario for utviklingen av Nord-Norge i forbindelse med planene for et vinter-OL i Tromsø i 2018.

I dag er det nøyaktig 10 år fram til et eventuelt OL skal åpnes i Tromsø. I den forbindelse arrangerte Tromsø 2018 i går et seminar om de mulighetene og utfordringene man står overfor.

Over 300 personer deltok, de fleste fra næringsliv, idrett og forskningsmiljøer.

Usikkerhet

Jan Egeland tok ikke stilling til selve OL-spørsmålet, men oppsummerte at Norge og Nord-Norge spesielt vil stå overfor en situasjon de neste årene hvor trusselbildet kanskje blir mindre, men hvor usikkerheten blir desto større.

- En av de første utfordringene er at det må bo folk i nord. Vi tror at det vil bo litt færre folk i Nord-Norge, men kanskje litt flere i Tromsø. Nord-Norge vil få en sterk mangel på arbeidskraft. Dette vil særlig gjøre seg gjeldende i byggenæringen og omsorgsyrkene. Vi tror på global økonomisk vekst, men i nordområdene vil det bli enda større vekst. I Russland tror vi på en fordobling av brutto nasjonalprodukt i løpet av de neste 10 årene, sa Egeland.

Energi

I sitt scenario var Egeland skråsikker på en ting:

- Hele verden vil være på jakt etter ren energi. Dermed vil også olje- og gassressursene bli langt mer verdifulle i tillegg til fiskeri og turisme. Det vil spesielt bli økt etterspørsel etter fisk. Torsken vil bli havets gull. Etterspørselen etter ren og uberørt natur vil bare øke og dermed blir Tromsø langt mer attraktiv for turisme.

Langt fram for Shtokman

Men Egeland og hans forskere er samtidig ganske sikre på at olje- og gassutvinningen vil gå saktere enn vi tror:

- Shtokman-feltet vil ikke være åpnet i 2018 fordi det gjenstår altfor mange økonomiske, tekniske og økologiske utfordringer. Vi tror at Norge fortsatt vil stå utenfor EU i 2018. Som ikke-medlem vil vi måtte jobbe stadig mer gjennom våre naboland.

Russere uten visum

Egeland dristet seg også til å spå følgende:

- Russiske statsborgere slipper visumplikt om 10 år. Norge kan bli et nytt flankeland hvor trafficking og forflytninger over landegrensene vil øke. NATO vil bestå fordi det er i USAs interesser, men samarbeidet mellom EU og Nato vil forsterkes.

Klima

Men den aller største utfordringen for Norge og et eventuelt OL i Tromsø, ifølge Egeland, er klimaendringene.

- Når det gjelder klima, er det dramatiske perspektiver på gang. Nye sjøveier vil åpne seg. Kanskje er færre klar over at tundrafrosten blir stadig mindre. Jeg har møtt folk fra Sibir som gleder seg over utviklingen, men de har neppe tenkt på at husene deres vil synke ned i ei myr når det blir varmere.

Gevinst

Slik oppsummerte Jan Egeland den utfordringen Nord-Norge vil stå overfor de neste 10 årene.

- Vi har vunnet i lotto og må aldri glemme det når vi hver kveld leser aftenbønnen. Konfliktscenariet er at flere vil ha de ressursene vi har i nord. Dette vil alle tape på, men hvis vi klarer å samarbeide vil Norge kunne få en sterk posisjon. Vi må ikke framstå som søkkrike og grådige hvor alle andre skal holde seg unna, mens vi skal ha enerett på ressursene.

Brobygging

Mads Gilbert, lege og ivrig motstander av OL, stilte følgende spørsmål:

- 25 prosent global vekst og stadig større forskjell mellom fattig og rik. Er det riktig å bruke opp til 30 milliarder på et OL når vi står overfor stadig mer konflikter?

- Man kan føre lange resonnementer for at sport er en brobygger i vår tid. Jeg tror det er viktig med mer type samarbeid som den olympiske ånd står for. Idrett kan bygge broer. Hvorvidt OL vil ha den riktige profil, har ikke vært vår oppgave, svarte Egeland.