Oppdal er ikke som andre kommuner: I den lille sørtrønderske bygda trenger ikke innbyggerne bruke papir og konvolutter når de avgir stemme under valget den 15. september.
I stedet kan de bruke et smartkort for å autentisere seg overfor det elektroniske valgsystemet og til å avgi stemme. Sammen med folk i Larvik og Bykle viser de vei for kommende valg.
Det er helt naturlig for folk i den lille fjellkommunen, som kanskje er mest kjent for hytta til Røkke, å ligge foran. I sentrum av bygda har rundt halvparten av husstandene bredbånd, og de fleste har internett. Kommunen tok selv initiativ til bredbåndsutbyggingen for å tilby god service døgnet rundt til innbyggerne i den langstrakte kommunen og til alle hytteeierne i området.
Må ut
Teknikken gjør også at velgerne, utstyrt med smartkort, skal kunne stemme hjemme i stua, men denne muligheten stoppes av valgloven. Ifølge loven skal valget avholdes i et lokale som kommunen stiller til rådighet.
Pionerene i Oppdal sparer derfor ikke mye tid på å ta med seg smartkortet til valglokalet i denne valgrunden. De slipper likevel å stå i kø for å bli krysset av i valgfunksjonærenes lister. I stedet stikker de kortet inn i leseren, taster inn passordet og gjør unna valget direkte på skjerm. Stemmene akkumuleres fortløpende, og opptellingen etter at valglokalene er stengt blir historie. Når overgangen til elektronisk valg blir gjennomført, vil valgresultatet være klart i det øyeblikk fristen for å stemme er ute.
- Vi tror valgdeltakelsen kommer til å stige når folk kan bruke smartkortet til å stemme der de ønsker. Spesielt blant ungdommen som har lav valgdeltakelse i dag, men som er svært oppegående på informasjonsteknologi, sier leder av Oppdal Servicetorg Stein Bjørgen i Oppdal kommune.
Dessverre er ikke alle i fjellbygda like ivrige til å ta i bruk teknologien. På tross av tilbud om gratis smartkort og leser til PC-en, har foreløpig bare rundt 300 oppdølinger hentet utstyret.
Bjørgen regner med at antallet øker etter hvert som folk blir oppmerksomme på hvor mange muligheter de får i sin egen stue gjennom smartkortet.
Tjenesteportal
Den offensive holdningen til internett er årsaken til at Oppdal er en pilotkommune for bruk av smartkort.
I samarbeid med Statens Hus i Oppdal har kommunen utviklet en offentlig tjenesteportal for innbyggerne og alle andre som har med kommunen å gjøre. Det første målet var å gjøre portalen til en omfattende informasjonssentral, men det skulle bli mye mer.
- Vi hadde en visjon om å flytte skranken fra kommunehuset og ut i stua til folk og gjøre et bredest mulig tjenestespekter tilgjengelig for selvbetjening. Folk skal ikke trenge å vite om lensmannen, trygdekontoret, eller aetat er statlig eller kommunal for å få informasjonen de har behov for, sier Bjørgen.
For å gjøre dette mest mulig effektivt har Oppdal kommune samarbeidet med LivsIT-prosjektet i Statskonsult. Det tar utgangspunkt i personers behov for offentlig informasjon og er sortert etter livssituasjon. Alle skal få den servicen de trenger, enten de er husbyggere, foreldre, arbeidssøkere eller naboer.
Papirskjema
For å komme raskt ut med et godt nettbasert servicetilbud, kopierte Oppdal kommune papirskjemaene over på skjerm. Andre norske kommuner presenterer brukerne for en utfyllingsveileder. Det vil komme etter hvert også i Oppdal.
Når innbyggerne returnerer de elektronisk signerte dokumentene, kommer de inn til kommunen som både pdf-filer og som xml-filer. Pdf-skjemaene skrives ut og arkiveres på den tradisjonelle måten. Det er tungvint, så kommunen ser på hvordan den kan gå over til et rent elektronisk lager basert på xml-dokumentene. Det vil bety store innsparinger og mye mer effektiv saksbehandling
IT-sjef Stig Otto Strand mener elektroniske arkiver med xml-skjema bør være en oppgave for en større datasentral. Den kan administrere et slikt arkiv for mange eller alle kommunene.
Bredbånd
- Det kan være vanskelig å nå oss når vi stenger kl. 15 30, sier Strand. Ønsket om å tilby kommunal service uavhengig av åpningstider gjorde at Oppdal gikk tidlig i gang med å bygge ut bredbånd. Utbyggingen foregår i regi av selskapet Vitnett. Over 80 prosent av selskapet eies av Oppdal e-verk, som igjen er eid av kommunen med 51 prosent. Kommunen har brukt Samferdselsdepartementets Bredbåndsveilederen som rettesnor og tatt ansvar for utbyggingen.
I den langstrakte bygda er nettet knyttet sammen med fiber der det er mulig og radio forøvrig. Husstandene er koblet til med ulike former for DSL, men kan også få radioaksess med opptil 12 Mbit/s. Rundt halvparten av de to tusen husstandene i sentrum har nå bredbånd, mens mange av de resterende benytter ISDN eller modem.
- I byene ordner markedskreftene selv utbygging av bredbånd, men i tynt befolkede områder som vårt må kommunen hjelpe til, sier Strand. I Oppdal og i nabokommunene er e-verkene en drivkraft i utbyggingen. De har stor entreprenørkompetanse og eier mye rør som er velegnet for fremføring av fiber.
Bygg
Hvert år bruker Oppdal kommune store beløp på å etablere og vedlikeholde geografiske data i form av å legge inn GAB-opplysninger og digitale kart.
- Noen av disse opplysningene kan nå brukes av publikum i portalen. Vi har faktisk fått henvendelser fra barn om at kartene ikke stemmer med terrenget. Det viser at en åpen politikk bidrar til kvalitetsheving av datagrunnlaget. Dessverre forbyr Datatilsynet oss å gjøre alle opplysningene tilgjengelig på nett selv om de er fritt tilgjengelig for alle som kommer til oss på kommunehuset. Her trengs det en opprydding, sier Bjørgen.
Smart med kort
Smartkortet vil snart erstatte det gode gamle magnetstripekortet på bred front. Kort med innebygd prosessor og hukommelse kan tilby en helt annen sikkerhet og derfor et mye bredere bruksområde. Med et slikt kort kan nå innbyggerne i Oppdal kommune autentisere seg (dokumentere hvem de er). Dermed er kommunenes nettportal helt sikker på hvem den kommuniserer med. Effektiv autentisering er også en forutsetning for at innbyggerne kan signere dokumenter elektronisk.
I tillegg til å stemme har Oppdal kommune gjort det mulig å sende en lang rekke elektronisk signerte søknader til kommunen. Folk kan søke om startlån, om boligtilskudd, skatteattest, om plass i barnehage og SFO. De kan søke om igangsettingstillatelse, om ansvarsrett, om skjenkebevilling og rekvirere kartforretning. Oså andre søknader som før krevde personlig oppmøte på kommunehuset, kan nå sendes elektronisk.
Milliardgevinst
Portalprosjektet har vist at det gjenstår å løse mange store tekniske og juridiske utfordringer for at alt skal virke effektivt. Det trengs en opprydding i ansvarsområder og i arbeidsfordeling mellom en lang rekke offentlige institusjoner, og private leverandører. Og ikke minst trengs standardisering.
IT-sjef Stig Otto Strand ønsker gode, standardiserte grensesnitt mellom skjemaprogrammer og journalsystemer. Han frykter at IT-selskapene utvikler hver sine standarder. Det mest kostnadseffektive vil være at Kommunal- og arbeidsdepartementet og Kommunenes Sentralforbund tar ledelsen med å utvikle en samling nettjenester som alle kommunene kan ta i bruk.
Strand etterlyser også en samordning av de ulike smartkortstandardene slik at alle smartkortene kan benyttes til autentisering og signering av dokumenter. Han anslår en gevinst på 15 milliarder kroner årlig hvis det blir orden på informasjonsflyten.
