Tyner kart-Norge
Kartverket og GIS-bransjen rammes voldsomt i budsjettforslaget. Digital kartlegging av landjorda lider. Selv om Miljøverndepartementet kaller årets bevilgning til Statens Kartverk en økning, representerer det i virkeligheten et betydelig kutt.
- Dette kuttet, sammen med økningen av lønninger og faste utgifter, gir oss 20 millioner mindre og rutte med. Hele kuttet vil ramme den digitale kartleggingen av den norske landjorden, fordi Stortinget har vedtatt at sjøkartleggingen ikke skal rammes av kutt, sier informasjonssjef Åge Hadler i Kartverket.
Klima for klimaforskning
Regjeringen øker bevilgningene til det klimarelaterte forskningprogrammet med femti prosent.
Forskningsrådet får fire ekstra millioner kroner til det nye forskningsprogrammet Effekter av klimaendringer, som startet opp i år. Bevilgningene for inneværende år var åtte millioner kroner.
- Dette er mindre enn hva vi har bedt om. Men det er positivt at det i det hele tatt blir en påplussing i et ellers stramt budsjett, sier direktør Karin Refsnes i Forskningsrådets avdeling for miljø og utvikling.
NHO fornøyd med FoU
Næringslivets Hovedorganisasjon setter pris på regjeringens tiltak for økt forskning. Likevel er det langt fra OECD-nivået.
- Det er positivt at regjeringen foreslår en skikkelig opptrapping av FoU-innsatsen, og at en god del av økningen legger opp til å utløse mer FoU-innsats i privat sektor, sier direktør i NHO, Sigrun Vågeng. NHO påpeker likevel at det langt igjen før Norge er oppe på gjennomsnittlig OECD-nivå.
Skjold-bygg redder Mandal
Umoe Mandal er sikret arbeid i syv år til. Forsvarsbudsjettet økes noe, og det er funnet rom for å inngå kontrakter om å bygge fem nye Skjold-klasse missil torpedobåter og en videre oppgradering av Hauk-klassen.
Markedssjef Peter Reed-Larsen opplyser at verftet regner med rundt 300 mann i arbeid med byggingen av Skjold - klassen. Den lange byggeperioden skyldes at det tar tid å teste ut de nye våpensystemene NSM, Nytt SjømålsMissil, som ennå ikke er ferdig utviklet. Derfor kan ikke Sjøforsvaret sette fartøyer i operativ drift før 2006.
Ingen verftsstøtte
Kollektiv budsjettvinner
Regjeringen vil satse kraftig på kollektivtrafikktiltak i Oslo. 468 millioner av et totalbudsjett på 825 millioner kroner går til kollektivtiltak, med T-banen som den store vinneren med 350 millioner kroner.
- Dette fokuset på kollektivtrafikk i Oslo viser en statlig vilje til å satse på en helhetlig transportpolitikk i hovedstadsområdet. Regjeringen forslår å bruke 197 millioner kroner mer på investeringer i Oslo i 2003 enn i 2002, sier vegsjef Anders Aaram i Statens vegvesen Oslo.
Budsjettforslaget sikrer at arbeidene med utvidelse av E6 sørover fra Klemetsrud holder planlagt framdrift. E6 fra Klemetsrud i Oslo og til Assurtjern i Akershus skal utvides fra to til fire kjørefelt. Hele prosjektet er kostnadsregnet til 500 millioner - og skal stå ferdig for trafikk i 2005. Regjeringen foreslår å bruke 20 millioner kroner til oppstart av byggeplanleggingen av senketunnel og riksvegsystem i Bjørvika.
Regjeringen har ikke bevilget en krone til kontraheringsstøtte for 2003. Men det står i budsjettforslaget at støtte til skipsbygging vil bli vurdert dersom EU innfører subsidier.
Kontraheringsstøtten ble fjernet fra og med i år i tråd med OECD-planen og slik EU gjorde. Men land utenfor EU fortsetter å støtte sine verft, og EU er klar til å innføre nye støttetiltak dersom blant annet Sør Korea fortsetter sine subsidier.
Oljeforskning øker
Olje- og energidepartementet vil bevilge 304,7 mill. kroner til forskning og utvikling i 2003, hvorav 280 millioner kroner er i regi av Norges forskningsråd. Dette er en økning på 35,6 mill. kroner, eller i overkant av 13 prosent i forhold til 2002. Økningen knytter seg i hovedsak til forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø og forskningsbasert nyskaping/demonstrasjon.
De økte bevilgningene går i hovedsak til petroleumsforskningen, herunder langtidsvirkninger fra utslipp til sjø. Dette er en videreføring av Stortingsmelding 38 hvor regjeringen uttrykkelig ønsker å nå det de kaller den langsiktige utviklingsbanen som sikrer landet ekstra reserver på 2000 milliarder kroner fra petroleumsformuen på norsk sokkel.
Forskning på anvendelse av naturgass til energiformål, hydrogen og fornybare energikilder er også prioritert. Den økte forskningsinnsatsen knyttet til utvikling av renseteknologi for gasskraftverk videreføres med 50 mill. kroner - totalt 100 mill. kroner fordelt over budsjettene for 2002 og 2003.
OLF misfornøyd
Oljeindustriens Landsforening (OLF) savner effektive tiltak fra regjeringen. Det blir vanskeligere å nå målene, mener OLF.
- Regjeringens ambisiøse mål for petroleumsindustrien kan ikke nås med tiltakene i statsbudsjettet. Det bidrar ikke til å styrke norsk sokkels konkurranseevne, sier Finn Roar Aamodt, administrerende direktør i OLF.
OLF etterlyser en enda sterkere satsing på forskning og teknologiutvikling, lavere skattenivå og mer kostnadsriktige miljøtiltak enn CO 2 avgiften.
Krafttak for kreftbehandling
Regjeringen prioriterer kreftbehandlingen neste år. I budsjettforslaget er det satt av av 420 mill. kroner til kreftplanen. Det betyr en økning på 44 millioner kroner.
Dermed har regjeringen nådd den samlede bevilgningsrammen for perioden 1999 til 2003 på 2 milliarder kroner.
Det gis tilskudd til åtte nye strålemaskiner, slik at antallet økes til i alt 39 maskiner.
For å legge til rette for at bygg- og utstyrsverdiene i sykehusene forvaltes effektivt , vil bruk av bygg og utstyr inngå som en kostnad i helseforetakenes årlige regnskaper.
Mer til utdanning
I forslaget til Statsbudsjett vil regjeringen bevilge 17,3 milliarder kroner til høyere utdanning. Dette skal innebære en økning på om lag 7,3 prosent sammenlignet med saldert budsjett for 2002.
Regjeringen foreslår å bevilge 510 millioner kroner til gjennomføring av Kvalitetsreformen. I 2002 ble det bevilget 290 millioner kroner, og samlet er det bevilget 800 millioner kroner til for å forberede reformen.
Tynt bredbånd
Regjeringen vil ikke love bredbåndsutbygging. Tvert i mot er ambisjonene senket. IKT Norge kaller dette en skandale.
Bondevik og Co forlenger HØYKOM-programmet med tre nye år og foreslår å bevilge 51,5 millioner kroner til dette i 2003.
HØYKOM skal understøtte eNorge-planens mål om utbygging av bredbåndsnett til grunnskoler, videregående skoler, folkebibliotek, sykehus og kommuneadministrasjoner.
Ifølge IKT Norge virker regjeringen handlingslammet. - Hovedproblemet når det gjelder bredbånd i Norge i dag er ikke nødvendigvis å bygge ut mer fiber. Norge har allerede mye fiber som ligger passiv eller død. Hovedutfordringen synes heller å være å utnytte den fiberen vi allerede har lagt ned samt sikre aksess. Norge er verdensmester på piloter innen bredbånd, men når skal vi rulle ut?, spør foreningen.
Samferdsels-Fou for 135 millioner
Samferdselsdepartementet vil bruke 134,7 millioner kroner til forskning, utredning og utvikling. Dette er 11,6 millioner kroner mer enn i saldert budsjett for 2002.
Departementet ønsker å prioritere langsiktig FoU på områder som informasjons- og telekommunikasjonsteknologi, trafikksikkerhet, alternative drivstoffer og miljøvennlig transport. Midlene fordeles slik: 37,7 millioner til FoU på transport og 67,1 millioner kroner til telekommunikasjon.
