Statoil har besluttet å stramme inn pengebruken for å styrke selskapets kapital og for å presse ned kostnadene til leverandørene.
Dette har ført til at norske verft og oljeleverandører har slått alarm fordi det ser ut til å bli vesentlig færre oppdrag de neste årene.
Dyrere
Kostnadene har steget i hele verden, men det er på norsk sokkel Statoil har størst handlingsrom. Dette skyldes at selskapet har mest innflytelse i prosjekter hvor det har operatørskap.
Informasjonssjef Ola Morten Aanestad bekrefter dette overfor Teknisk Ukeblad.
– Vi har størst mulighet til å påvirke tidsplanen til de prosjektene hvor vi har operatørskap. Men det er likevel ikke bare på norsk sokkel vi kan gjøre dette. Vi har blant annet justert framdriften på prosjekter i Algerie, Canada og på britisk sokkel.
Aanestad understreker at operatøren må ta hensyn til de andre partnerne i prosjektene.
Petoro bekymret
Ledelsen i det statlige oljeselskapet Petoro hevder at norsk sokkel er helt avhengig av prioriteringene til Statoil.
– Det er spesielle utfordringer med en så dominerende aktør på sokkelen. Derfor har vi sagt at det er viktig at selskapet ikke nedprioriterer lønnsomme prosjekter i Norge, sier informasjonsdirektør Sveinung Sletten.
Spill
Professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, Petter Osmundsen, mener Statoils kutt i letebudsjettene er et signal til myndighetene om å gi tilgang til nye områder.
Han tror også selskapet driver et forhandlingsspill med leverandørnæringen for å få ned kostnadsnivået.
– Det er nok riktig av Statoil å holde igjen noen av investeringene ettersom kostnadene har nådd et nivå som ikke er bærekraftig. Men dette kan få store konsekvenser for leverandørene dersom for mange prosjekter holdes igjen på en gang. Og hvis kompetansen bygges ned, vil det i neste omgang slå tilbake på Statoil og norsk sokkel.
Begrensede ressurser
Osmundsen mener det er grunn til å stille spørsmålstegn ved om Statoil vil klare å gjennomføre tunge investeringene knyttet til Sjtokman, Peregrino-feltet og oljesand uten at det får innvirkning på prosjekter i Norge.
– Selskapet kan ikke bare investere uten å ta hensyn til kontantstrømmen. Og det er relevant å spørre om Statoil klarer å opprettholde aktiviteten på norsk sokkel når det kommer store utgifter knyttet til disse krevende utbyggingene i utlandet. Men noe av dette ligger litt fram i tid. Det er for eksempel lite som tyder på at Sjtokman er nær utbygging.
Han understreker at selskapet må måles på det de faktisk foretar seg.
– Frem til i dag har det vist stor vilje til å satse på norsk sokkel. Vi ser også at Statoil rebalanserer ute, blant annet gjennom varslet nedsalg i Peregrinofeltet.
Pengebruken øker
I tredje kvartal 2009 økte Statoils bruk av kontantstrømmen til investeringer med 15,2 milliarder kroner sammenlignet med samme periode i fjor.
Men Aanestad sier Statoil vil klare å ta tunge investeringer både ute og hjemme.
– Det er nettopp for å ha finansielle muligheter i framtiden det er viktig med god kostnadskontroll og sterk kapitaldisiplin. Vi har en sterk balanse og god kredittverdighet selv om kontantstrømmen har blitt kraftig redusert på grunn av fallende oljepris. I 2009 har vi sagt at en oljepris på 55 dollar gir kontantstrøm som både dekker all drift og et rekordstort investeringsprogram, sier han.
Advarsel fra Flåthen
LO-leder Roar Flåthen sier til Teknisk Ukeblad at regjeringen må gripe inn dersom Statoils pengebruk i utlandet demper investeringene i Norge.
– Regjeringen må være opptatt av at Statoils internasjonale satsing ikke går utover det selskapet kan gjøre her hjemme. Hvis de ikke har kapasitet eller problemer med å finansiere norske prosjekter samtidig som de går inn i diskutable prosjekter ute, må staten som eier gjøre noe.
