OLJE OG GASS

Denne gigantsøknaden er større enn Sverdrup-planene. Slik sikret Statoil seg sine nye områder i nord

Perm på perm, med flere tusen sider lang søknad.

Letedirektør for Norge og Storbritannia i Statoil, Jez Averty, leverte sammen med teamet sitt tre  bokser med en mange tusen sider lang søknad for å sikre seg de nye områdene i nord. Boksen til høyre representerer altså en tredjedel av den massive søknaden.
Letedirektør for Norge og Storbritannia i Statoil, Jez Averty, leverte sammen med teamet sitt tre bokser med en mange tusen sider lang søknad for å sikre seg de nye områdene i nord. Boksen til høyre representerer altså en tredjedel av den massive søknaden. Bilde: Kjetil Visnes/OED
Lars TaraldsenLars TaraldsenJournalist
1. juni 2016 - 12:02

Statoil gikk av som en av vinnerne i den såkalte 23. konsesjonsrunde, der olje- og energiminister Tord Lien lyste ut og tildelte splitter nye leteområder i Barentshavet.

Områdene har vært kontroversielle: Kjempeselskapet Shell valgte å trekke sin søknad midt i prosessen, og miljøorganisasjoner har varslet klimasøksmål mot staten. Flere organisasjoner mener 23. konsesjonsrunde bryter med grunnloven.

Men Statoil var ikke i tvil om sitt ønske om ytterligere tilstedeværelse i Barentshavet: I løpet av to år har 60-70 personer vært involvert i den svært omfattende søknaden. Til slutt ble den mer omfattende enn hele utbyggingsplanen til ett av tidenes mest omfangsrike prosjekt: Johan Sverdrup.

Perm på perm

– I overkant av 40 årsverk i Statoil ble brukt på søknaden fordelt over to år. 60-70 personer har jobbet med dette på tvers av flere organisasjoner i selskapet, sier pressetalsmann i Statoil, Morten Eek til Teknisk Ukeblad.

Uten å si nøyaktig hvor lang søknaden er, forteller han at den er på totalt flere tusen sider.

– I papirvolum og omfang er denne søknaden større enn utbyggingsplanene vi leverte til myndighetene for Johan Sverdrup, sier han.

Denne boksen representerer en tredjedel av Statoils søknad for å sikre seg de nye områdene i Barentshavet. <i>Foto: Statoil</i>
Denne boksen representerer en tredjedel av Statoils søknad for å sikre seg de nye områdene i Barentshavet. Foto: Statoil

Inne i boksene som er avbildet i denne artikkelen, er det altså perm på perm på perm med omfattende materiale.

Statoil peker på at de har nær 40 års erfaring fra Barentshavet, der de boret første gang i 1980.

– Vi ønsker å ha med et best mulig kunnskapsgrunnlag når vi går inn i en ny del av området lengre sørøst. Der er det gjort et veldig grundig arbeid i forkant, og Statoil og 15 andre selskaper har gått sammen i et samarbeid for å få tilgang på data som gir god forståelse for fysiske forutsetninger for leteoperasjoner i Barentshavet sørøst fremover, sier Eek.

– Må kalkulere inn risiko for is

Han understreker at Statoil har gjort et omfattende arbeid for å finne ut hvordan de fysiske forholdene i de nye områdene er. Når det gjelder eventuell is, er det til slutt snakk om en kalkulert risiko, ifølge Eek.

– Vi har fått 50 år med data fra blant annet Meteorologisk institutt. De viser blant annet at det ikke har vært is i de nye leteområdene mellom juni og november de siste 50 årene, sier han.

– Men det er is der andre deler av året.

– Ja, det er det. Men i forhold til det som defineres som letesesongen, så har det ikke vært is innenfor noen av blokkene der vi skal lete i denne perioden.  

– Men det er vel et mål om helårlig produksjon?

– Ja. Men først må man gjøre seg kjent med området og finne ut hvor det eventuelt er olje og gass. Om det gjøres funn, og dette skal settes i drift, har vi en ishåndteringsplan hvor vi vil overvåke issonen, og kan koble oss fra og flytte ut av området i løpet av tre-fire timer hvis is driver mot 50-kilometerssonen som etableres.

Slik ble fordelingen av lisensene i Barenthavet etter olje- og energiminister Tord Liens tildelinger tidligere i vår. <i>Foto: Skjermdump/OED</i>
Slik ble fordelingen av lisensene i Barenthavet etter olje- og energiminister Tord Liens tildelinger tidligere i vår. Foto: Skjermdump/OED

– Første steg for oss er å bli kjent med hvilke ressurser som finnes. Verken isforhold eller andre værmessige forhold er noe problem i letesesongen. I den grad is kan skape utfordringer i en eventuell driftsfase, er det risiko vi må kalkulere inn. Da er det snakk om en økonomisk risiko for å måte avbryte produksjon mer enn risiko av miljømessig art.

– Mulig å drive bærekraftig 

Selv om enkelte selskaper har begynt å ta avstand fra virksomhet i arktiske strøk, har ikke Statoil noen planer om å endre sine planer for Barentshavet, heller ikke med Paris-avtalen som bakteppe.

– Vi er tildelt areal i et område av sokkelen som er åpnet etter grundig konsekvensutredning, og hvor myndighetene samlet har gitt tilslutning til petroleumsaktivitet her. Vi ser ikke Paris-avtalen som noen motsetning til våre planer i Barentshavet, sier han.

Eek sier at Statoil ønsker å bidra til at målene i avtalen blir nådd, og at den gir et godt rammeverk for å ta grep når det gjelder klimaendringer.

– Men vi mener også at det er mulig å drive både lønnsomt og bærekraftig med utvikling av ressurser i Barentshavet.

Han sier videre at de klimatiske forholdene i området minner om Nordsjøen og at utslippene fra norsk sokkel er blant de laveste i verden.

– Vi har som ambisjon å være verdensledende på lave utslipp på produksjon som vi setter i drift. Dette gjelder også i Barentshavet. Det er ikke nødvendigvis slik at et fat produsert i Barentshavet gir større utslipp enn et fat produsert i Nordsjøen.

– Når det gjelder Arktis generelt så er det et stort og variert område når det kommer til klimatiske forhold. Der er Snøhvit-feltet et godt eksempel på hvordan vi mener det det går an å drive med lavest mulig utslipp: Det er havbunnsproduksjon som gir reduserte utslipp, og vi separerer her CO2 fra gass-strømmen og lagrer CO2-en permanent i undergrunnen, sier Eek.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.