VINDKRAFT

Statoil utvikler eget batteri-system for lagring av vindkraft

Testes på flytende vindmøller i Skottland.

El fra de fem flytende vindmøllene i Hywind-parken utenfor Skotland skal lagres i en container på land med et litiumione-basert batterisystem.
El fra de fem flytende vindmøllene i Hywind-parken utenfor Skotland skal lagres i en container på land med et litiumione-basert batterisystem. Bilde: Statoil
21. mars 2016 - 06:00

En stor ulempe med vindmøller eller solceller er at kraftproduksjonen er uforutsigbar og kan komme på tider av døgnet når det egentlig ikke er behov for den.

Det er bakgrunnen når Statoil nå skal utvikle et batterisystem for lagring av fornybar energi, som skal testes ut i det som blir verdens første flytende vindpark, Hywind Scotland pilot park, utenfor kysten av Peterhead i Aberdeenshire.

Elektrisitet fra de fem flytende vindturbinene skal lagres i en container på land med et litiumione-basert batterisystem, med kapasitet til å lagre en megawattime elektrisitet.

Det tilsvarer batterikapasiteten til mer enn to millioner Iphone-telefoner, illustrerer Statoil.

Det kommende batterisystemet får navnet Batwind, og skal utvikles i samarbeid med skotske universiteter og leverandører.

Målet er at systemet skal optimalisere vindkraft-produksjonen, øke effektiviteten i og redusere kostnadene i forbindelse med distribusjon av vindkraften.

Avansert dataanalyse

– Ved å utvikle innovative energi- og lagringsløsninger kan vi øke verdien av vindkraft. Gjennom Batwind-konseptet kan vi optimalisere energisystemet fra vindpark til kraftnett ved å bruke avansert dataanalyse, sier Statoils direktør for havvind og CCS, Stephen Bull, til Teknisk Ukeblad.

Sist torsdag inngikk Statoil en såkalt MoU (memorandum of understanding, journ.anm) med skotske myndigheter, det britiske forskningssenteret Offshore Renewable Energy (ORE) og Scottish Enterprise.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Statoil håper skotske myndigheter vil støtte deler av prosjektet økonomisk.

Selve batteriteknologien vil bestå av kjente løsninger, og Statoil har i øyeblikket samtaler med flere store batterileverandører. 

Gullegget

Selve "hardwaren" i batteriløsningen vil ikke være revolusjonerende. Innovasjonen i prosjektet går i stor grad ut på å lage et helhetlig batterisystem, inkludert et optimalisert kontrollsystem.

– Vi vil utforske hva som er viktigst, batteriets evne til å lagre energi over tid, eller evnen til å lade og utlade kjapt. Det krever ulike typer batterier. Kontrollsystemet blir selve gullegget for oss. Om vi klarer å se hvor verdiene skapes og lager en tilpasset optimalisert batteriløsning, snakker vi om store verdier og økt bruk av fornybar energi, sier Bull.

– Vi håper vi etter fem år vil sitte igjen med ny kunnskap om hvordan fornybar energi oppfører seg, hvordan du optimaliserer den inn i et batteri og ut mot en sluttkunde, utdyper prosjektleder Sebastian Bringsværd.

Ettermontere batterianlegg

En hypotese er at nettoperatører i framtiden vil være villige til å betale for eksempel vindparkoperatører for å holde igjen kraftleveransene til det er behov i kraftsystemet.

Bull ser ikke bort i fra at det på sikt er aktuelt for Statoil å ettermontere batterisystemer for å lagre vindkraft i Statoils eksisterende havvindprosjekter, Sheringham shoal og kommende Dudgeon.

– Vi tror systemet vil kunne bli ettermontert ved eksisterende vindparker. Det kan enten plasseres til havs, eller som i Skottland, på land. Det er det desidert billigste, ikke minst nå i pilot-fasen, hvor vi vil holde kostnadene nede, sier Bull. 

Levere fornybart + olje- og gass

Statoil ser også for seg at batterisystemet kan tas i bruk som backup-system ved olje- og gassinstallasjoner, som ved Kvitebjørn og Valemon, eller til bruk i såkalt distribuert vindproduksjon, som Statoil Energy Venture nylig investerte i gjennom det amerikanske vindkraft-selskapet United Wind.

– Vi kan for eksempel tilby bredere energiløsninger hvor vi kombinerer olje- og gassleveranser med vindkraft og solenergi til land, som Tanzania, Myanmar og Mexico, sier Bull og fortsetter: 

– Ta for eksempel det amerikanske markedet, som er på et svært tidlig stadium av offshorevind-utbyggingen. Hvis du kan tilby en lavkarbon-løsning med en forutsigbar produksjonskurve, vil et slikt batterikonsept ha en svært høy verdi, sier Bull. 

Kraftsystem på bristepunktet

Det er tre hovedårsaker til at Statoil mener det i framtiden kan bli god butikk i å bli leverandør av batterisystemer og ta i bruk batteriløsninger ved egne anlegg.

  • Det gjør det mulig å lagre overskuddskraft som vindparken ikke får eksportert og lagre den til perioder med kraftunderskudd
  • Kraftleveransen blir stabil, noe som senker totalkostnaden på alternativ kraft og reduserer behovet for backup-løsninger for strømforbrukere
  • Kraftsystemoperatører vil kunne bruke mindre ressurser på både å holde kraftsystemet i balanse.

– Her i Storbritannia er for eksempel kraftsystemet på bristepunktet fordi systemet ikke greier håndtere ubalansen mellom for mye og for lite kraft. Hvis vi som selskap leverer, la oss si 20 prosent mindre enn vi har varslet, blir vi straffet økonomisk for det, sier prosjektleder Sebastian Bringsværd til Teknisk Ukeblad.

Bedre strømpris

– Et batterisystem gir åpenbare verdier. Vi får brukt kraften vi vanligvis ikke kunne eksportert, i tillegg kan vi levere kraften på tidspunkter hvor vi får en bedre strømpris, sier Bringsværd.

Batteri-prosjektet er et resultat av en intern innovasjonskonkurranse i Statoil, hvor ansatte ble bedt om å komme med løsninger for å bedre markedsutsiktene for havvind. 

Statoil ønsker ikke å oppgi totalkostnaden til pilotanlegget, på grunn av pågående forhandlinger med batterileverandørene.

– Dette er et av mange små prosjekter vi jobber med som vi håper vil bli noe større. Det er et lite prosjekt i dag, men kan være løsningen for å integrere mer fornybar energi inn i kraftsystemet, sier Stephen Bull til Teknisk Ukeblad.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.