I ti år har gründeren Harald Strand jobbet med det nye brønnfundamentsystemet CAN – Conductor Anchor Node.
Statoil var med på å finansiere utviklingen på begynnelsen av 2000-tallet. Nå tar de skrittet fullt ut og kjøper seg inn i NeoDrill og blir eier av 25 prosent.
– Vi har veldig tro på teknologien. Det kan øke sikkerheten for brønnfundamenter, sier investment manager Aleksander Bruvik Myrlid i Statoil. Han har gått inn som styreleder i selskapet.
Godkjent!
Harald Strand er glad for den anerkjennelse Statoil nå gir hans oppfinnelse, som i fjor var nominert til Årets ingeniørbragd.
– Dette er et gjennombrudd for noe jeg har hatt tro på i ti år. Med Statoil som medeier gir det sikkerhet for å jobbe videre med teknologien. Dette innebærer også at Statoil har gitt CAN et godkjentstempel, sier Strand.
Han har allerede to nye patentsøknader inne relatert til CAN grunnmodulen for å bedre operasjonssikkerheten for sjøbunnsbrønner, men kan ikke fortelle noe mer ennå
 0910221751.jpg)
Usikker søyle
Dagens brønnfundamenter er basert på en conductor (åpningsrør), som regel 30 tommer i diameter og rundt 100 meter lang, som installeres og støpes fast mot bergveggen og havbunn.
Denne lange søylen skal være fundament for en mengde utstyr, ikke minst for utblåsningsventilen (BOP) som benyttes ved boring.
Strand mener at dette i mange tilfeller er utrygt, spesielt ettersom BOP-ene blir tyngre og tyngre og sementeringsprosessen er vanskelig å kontrollere.
– Jeg har selv sett ulykker derconductor har blitt bøyd og skadet på grunn av ankerlinebrudd og såkalt rigg ”drift-off”. Det har vært nær katastrofer. Med et mer kompetent brønnfundament, som CAN, ville svak-punktet i systemet kunne plasseres mellom BOP og riggen og ikke i brønnen, sier Strand.
Slipper borekaks
Han legger også vekt på miljøaspektet. Boringen med 36 tommers borekrone etterlater ca. 1 kubikkmeter borekaks per meter brønn.
For et fundament på 100 meter betyr det 100 kubikkmeter borekaks som enten blir liggende på havbunnen eller må pumpes opp på rigg og behandles.
Harald Strands oppfinnelse er som en stor boks med åpning i end enden og et innerrør for å styre åpningsrøret. Diameter på boksen og lengde på skjørtene avgjøres ut fra bunnforhold. CAN settes kontrollert ned der hullet skal bores med hivkompensert kran.
Egenvekten sørger for at "kanna" synker ned i bunnen. Vannet inni CANen pumpes ut og kanna suges fast.
– Det gir et solid fundament som tåler de store BOP-ene som kan veie opp mot 400 tonn. Markedsforholdene nå ligger vel til rette for teknologien, spesielt med sikte på øket fokus på sikkerhet etter hendelsene i Mexicogolfen, sier Strand.
Permanente brønner
I første rekke er CAN utviklet og kvalifisert for letebrønner og avgrensningsbrønner. Både ENI og Statoil har testet og brukt CAN på tre ulike brønner, blant annet på Peon i april i fjor. CAN fungerte som den skulle. Statoil ser imidlertid et potensial for å bruke den til produksjonsbrønner.
– Vi tror det er et stort potensial for videreutvikling. Men først og fremst må selskapet industrialiseres. Det vil vår investering bidra til. Det er et stort potensial bare for lete- og avgrensningsbrønner på norsk og britisk sokkel, sier Myrlid.
CAN blir også billigere for oljeselskapene. Den kan installeres med konstruksjonsfartøy før boreriggen kommer. Dermed spares mange riggdøgn.
Nytt prosjekt
NeoDrill har patentert CAN i de viktigste markedene, det vil si Norge og Europa for øvrig, Brasil, USA, og Canada.
– Vi er inne i en hektisk fase og har flere nye prosjekter under forberedelse. Den første installasjonen kan komme allerede i august, sier Strand.
Han vil nå ansette personer som kan styrke selskapet i neste fase. Statoil mener at NeoDrill bør ha en park av CAN-er som leies ut og kan gjenbrukes. – Markedspotensialet er der. Vi har tro på at selskap kan bli lønnsomt innen relativt kort tid, sier Myrlid.
