SENKES: Statoil brukte ett av av flerbruksfartøyene til Island Offshore da CAN ble installert på 371 meters dyp på Peon-feltet i april i fjor. (Bilde: NeoDril)

Statoil satser på nytt brønnfundament

  • Olje og gass

CAN – Conductor Anchor Node

Konsept:
Det sylinderformete CAN-fundamentet (som tilpasses sedimentene på borelokasjonen) senkes ned til havbunnen med en hivkompensert kran fra et skip. CAN settes så gradvis ned for å synke inn i bunnsedimentene under ROV-overvåking. Etter selvpenetrering i sjøbunnen pumpes vannet ut av sylinderen, slik at det skapes et undertrykk. Dette resulterer i en nedadrettet kraft på 300-500 tonn, som presser CAN videre inn i sedimentene. Dette er samtidig en lasttest for fundamentet, slik at en er trygg på at det kan bære lastene som settes på, BOP (blowout preventer), fôringsrør, etc.

  • CAN skal eies av NeoDrill og leies ut til de forskjellige brønnprosjekter i inn- og utland. NeoDrill leverer design og tjenester. NeoDrill vil ha en park av CAN i mange ulike dimensjoner.

I ti år har gründeren Harald Strand jobbet med det nye brønnfundamentsystemet CAN – Conductor Anchor Node.

Statoil var med på å finansiere utviklingen på begynnelsen av 2000-tallet. Nå tar de skrittet fullt ut og kjøper seg inn i NeoDrill og blir eier av 25 prosent.

– Vi har veldig tro på teknologien. Det kan øke sikkerheten for brønnfundamenter, sier investment manager Aleksander Bruvik Myrlid i Statoil. Han har gått inn som styreleder i selskapet.





Godkjent!

Harald Strand er glad for den anerkjennelse Statoil nå gir hans oppfinnelse, som i fjor var nominert til Årets ingeniørbragd.

– Dette er et gjennombrudd for noe jeg har hatt tro på i ti år. Med Statoil som medeier gir det sikkerhet for å jobbe videre med teknologien. Dette innebærer også at Statoil har gitt CAN et godkjentstempel, sier Strand.

Han har allerede to nye patentsøknader inne relatert til CAN grunnmodulen for å bedre operasjonssikkerheten for sjøbunnsbrønner, men kan ikke fortelle noe mer ennå

Harald Strand med selskapet NeoDrill, har utviklet brønnhodefundamentet CAN - Conductor Anchor Node - et sugeankerlignende fundamentelement, som designes og konstrueres ut fra sjøbunnssedimentene på feltet. Boresjef Helge Myrvoll (t.h)  fra candiske Nexen er imponert over CAN-teknologien.
POSITIVT: Boresjef Helge Myrvoll (t.h) i candiske Nexen fikk en beskrivelse av CAN-teknologien av Harald Strand (t.v.) i fjor høst. Myrvoll likte ideen, men hadde ingen prosjekter det passet å bruke den. Tore Stensvold

Usikker søyle

Dagens brønnfundamenter er basert på en conductor (åpningsrør), som regel 30 tommer i diameter og rundt 100 meter lang, som installeres og støpes fast mot bergveggen og havbunn.

Denne lange søylen skal være fundament for en mengde utstyr, ikke minst for utblåsningsventilen (BOP) som benyttes ved boring.

Strand mener at dette i mange tilfeller er utrygt, spesielt ettersom BOP-ene blir tyngre og tyngre og sementeringsprosessen er vanskelig å kontrollere.

– Jeg har selv sett ulykker derconductor har blitt bøyd og skadet på grunn av ankerlinebrudd og såkalt rigg ”drift-off”. Det har vært nær katastrofer. Med et mer kompetent brønnfundament, som CAN, ville svak-punktet i systemet kunne plasseres mellom BOP og riggen og ikke i brønnen, sier Strand.





Slipper borekaks

Han legger også vekt på miljøaspektet. Boringen med 36 tommers borekrone etterlater ca. 1 kubikkmeter borekaks per meter brønn.

For et fundament på 100 meter betyr det 100 kubikkmeter borekaks som enten blir liggende på havbunnen eller må pumpes opp på rigg og behandles.

Harald Strands oppfinnelse er som en stor boks med åpning i end enden og et innerrør for å styre åpningsrøret. Diameter på boksen og lengde på skjørtene avgjøres ut fra bunnforhold. CAN settes kontrollert ned der hullet skal bores med hivkompensert kran.

Egenvekten sørger for at "kanna" synker ned i bunnen. Vannet inni CANen pumpes ut og kanna suges fast.

– Det gir et solid fundament som tåler de store BOP-ene som kan veie opp mot 400 tonn. Markedsforholdene nå ligger vel til rette for teknologien, spesielt med sikte på øket fokus på sikkerhet etter hendelsene i Mexicogolfen, sier Strand.





Permanente brønner

I første rekke er CAN utviklet og kvalifisert for letebrønner og avgrensningsbrønner. Både ENI og Statoil har testet og brukt CAN på tre ulike brønner, blant annet på Peon i april i fjor. CAN fungerte som den skulle. Statoil ser imidlertid et potensial for å bruke den til produksjonsbrønner.

– Vi tror det er et stort potensial for videreutvikling. Men først og fremst må selskapet industrialiseres. Det vil vår investering bidra til. Det er et stort potensial bare for lete- og avgrensningsbrønner på norsk og britisk sokkel, sier Myrlid.

CAN blir også billigere for oljeselskapene. Den kan installeres med konstruksjonsfartøy før boreriggen kommer. Dermed spares mange riggdøgn.

SYLINDER: Cunductor Anchor Node står på havbunnen over brønnen. Conductoren (foringsrøret) tres igjennom uten at det må støpes og tilføres kjemikalier for å stabilisere bunnen rundt. CAN tåler vekten av de største utblåsningsventilene (BOP) på opptil 350 tonn samt annet uttstyr.
SYLINDER: Cunductor Anchor Node står på havbunnen over brønnen. Conductoren (foringsrøret) tres igjennom uten at det må støpes og tilføres kjemikalier for å stabilisere bunnen rundt. CAN tåler vekten av de største utblåsningsventilene (BOP) på opptil 350 tonn samt annet uttstyr. Vetco Grey/NeoDrill

Nytt prosjekt

NeoDrill har patentert CAN i de viktigste markedene, det vil si Norge og Europa for øvrig, Brasil, USA, og Canada.

– Vi er inne i en hektisk fase og har flere nye prosjekter under forberedelse. Den første installasjonen kan komme allerede i august, sier Strand.

Han vil nå ansette personer som kan styrke selskapet i neste fase. Statoil mener at NeoDrill bør ha en park av CAN-er som leies ut og kan gjenbrukes. – Markedspotensialet er der. Vi har tro på at selskap kan bli lønnsomt innen relativt kort tid, sier Myrlid.