OFFSHORE

Statoil presser Linde

Anders J. Steensen
30. jan. 2004 - 08:00

Støynivået var høyt da kontrakten for bygging av prosessanlegget på Snøhvit gikk til det spanske verftet Dragados.

Skeptikerne advarte mot dårlig jobb, forsinkelser og skjult støtte i Spania. Nå er Dragados langt etter planen. Tegningene fra Linde - som prosjekterer anlegget - kommer for seint til Spania. Statoil frykter at tidsvinduet for transport og installasjon skal sprekke. Frakten på lekter til Finnmark er avhenig av godt sommervær.

Dragados-tildelingen skapte rabalder. For første gang skulle en større utbyggingskontrakt i Norge gjennomføres i utlandet. Både Aker Kværner og TBL kjempet hardt for at kontrakten skulle tildeles det nedleggingstruede verkstedet Kværner Rosenberg.

Statoil holdt på sitt da spanjolene ga det beste anbudet. Dermed gikk kontrakten på 1,450 milliarder kroner til Sør-Spania.

Tidligere hadde lekteren som anlegget skal bygges på, gått til spanske Izar Construcciones Navales. Denne kontrakten hadde en verdi på 170 millioner. Lekteren ble levert til riktig tid og innenfor budsjett. Men allerede nå tyder det på at Dragados ligger etter planen.

- Det er korrekt. Men vi kan ikke beskylde Dragados for at de ligger etter. Det skyldes ene og alene at Linde, som har hovedkontrakten for ingeniør- og innkjøpstjenestene på prosjektet, ikke opprettholder sine leveringsforpliktelser. Dragados får ikke tegninger å arbeide etter, forteller konserndirektør Henrik Carlsen i Statoil.

- Vi presser på Linde for å ta igjen det tapte. Jeg er sikker på at anlegget står klart etter planen uten økte omkostninger, sier han.

Best på gjennomføring

En av årsakene til at en så viktig kontrakt som prosessanlegget havnet i Spania, var at dette var en ren fabrikasjonskontrakt.

Norske bedrifter er svært konkurransedyktige når kontraktene inneholder elementer høyere opp i verdikjeden, som ingeniørtjenester og innkjøp. Derfor har Aker Stord fått den utfordrende oppgaven med å sy sammen hele anlegget på Melkøya. Denne kontrakten er verd 1,5 milliarder kroner.

- Aker Stord vant kontrakten i hard konkurranse med utenlandske leverandører. Norske bedrifter er best på gjennomføring, sier Henrik Carlsen.

Fjernstyrt

Løsningene for Snøhvit-utbyggingen er helt nye. Utbyggingen omfatter de tre feltene Snøhvit, Albatross og Askeladd. De befinner seg 143 km nordvest av Hammerfest. Snøhvit er planlagt med åtte brønner og én brønn for CO 2-injeksjon. Albatross er planlagt med fire brønner. Askeladd er planlagt med åtte brønner.

Boreoperasjonene skal løpe helt fram til 2015. Den spesialbygde riggen for arktiske strøk Polar Pioneer skal bore brønnene. Havdypet er på rundt 300 meter.

Produksjonen skal foretas fra undervannsbrønner. For første gang skal alle undervannsbrønnene fjernstyres fra land og ikke fra bunnfaste eller flytende enheter over reservoarene.

Verdens lengste kontrollkabel skal legges fra Melkøya og ut til feltene. Kabelen som inneholder 2 x 3kVAC krafttilførsel, 2 x 12 optiske fibre en 0,5 toms rør for kjemisk injeksjonsvæske (glycol) og tre entoms rør for hydraulikk, to i bruk en i reserve. Kontrollkabelen blir laget av Nexans i Rognan og Halden. Kontrakten lyder på 300 millioner kroner

Annen undervannsutrusting leveres av ABB Offshore Systems. Kontrakten har en verdi på 1,2 milliarder kroner. For første gang på et undervannsanlegg på norsk sokkel skal CO 2 fra prosesstrømmen tilbakeføres i reservoaret.

Det skal bores og etableres en brønn for CO 2 gassinjeksjon. I sommer ble det lansert et idé om et gasskraftverk i Hammerfest hvor avgassene fra kraftverket skulle ledes ut i denne brønnen. Det er imidlertid usannsynlig at Statoil vil tillate dette. Selv ikke fra deres eget gasskraftanlegg kjøres CO 2 ut i reservoaret. Brønnen er kun dimensjonert for å håndtere CO 2 fra prosesstrømmen.

200 MW

På land er det et standard separasjonsanlegg for å tørke gassen. For å kunne frakte flytende naturgass, LNG, er det laget et stort kjøleanlegg for å kjøle gassen ned til -163 C. For å få kraft nok til kjøleanlegget installeres et gasskraftverk med fem lavNO x gassturbiner, hver på 40 MW. De er utstyrt med dampgeneratorer for å generere varme til prosessanlegget. Normalt vil fire turbiner kjøres i parallell med en i reserve.

I tillegg er det lagt ut en høyspentkabel med overføringseffekt på 50 MW for å sikre kraftforsyning ut til anlegget .

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.