Statoil kan bli den første som blir ilag oljeskatt etter FNs artikkel 82, også kalt utnyttelsesforbudet. (Foto: Dag Yngve Dahle)

STATOIL

Statoil kan bli ilagt oljeskatt for nye felt utenfor Canada

Sovende FN-regel.

En pågående prøvesak i Canada kan bety problemer også for andre oljeselskaper når kyststater utvider sin territorialgrense langt inn i ressursrike havområder, skriver Reuters.

Kystnasjonene bruker FNs regelverk til å utvide og sette nye grenser for sine områder på havbunnen.

De vil gå utover den etablerte sonen på 200 nautiske mil (370 kilometer) for boring nå som teknologien åpner for nye muligheter for å finne olje- og gassreservoarer i havdypet.

– På hvilken måte dette vil bli gjennomført er ennå ikke bestemt, og vi kan ikke si noe mer på dette stadiet. Det er altså canadiske myndigheter som må kommentere eventuelle detaljer og fremdriften i dette arbeidet, sier Statoils pressetalsmann for Statoils internasjonale virksomhet, Knut Rostad, til NTB.

Til utviklingsland

Det er Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA), med hovedkvarter i Kingston på Jamaica, som skal kreve inn skatten.

Pengene skal fordeles videre, for det meste til utviklingsland, dersom det settes kraft bak artikkel 82, også kalt utnyttelsesforbudet.

François Lasalle, som er talsmann for det canadiske utenriksdepartementet, sier at landets regjering ennå ikke har funnet ut nøyaktig hvordan dette skal betales, men legger til at en beslutning uansett ikke er nødvendig før i det sjette produksjonsåret.

Statoil planlegger et avgrenset boreprogram på halvannet års varighet. Boringen startet i november 270 nautiske mil utenfor Newfoundland nær der Titanic sank i 1912.

Ifølge nyhetsbyrået er funnet på om lag 1.200 meters dyp i Bay du Nord-feltet anslått til å være fra 300 til 600 millioner fat, mens et annet på Mizzen-feltet er anslått til å være fra 100 til 200 millioner fat. Et tredje funn, Harpoon, er ikke ferdig vurdert.

Teknologiske fremskritt

FN-organet ISA overvåker havbunnen internasjonalt. Den aktuelle delen av FNs havrettskonvensjon har vært lite aktuell fordi områdene utover den tidligere grensen har vært så fjerntliggende at det ville ha kostet for mye å utvikle dem.

Men industrien som utvinner ressurser fra havets dyp, har gjort betydelige fremskritt og har åpnet opp utvinningsmuligheter fra Polhavet til Stillehavet.

Boreriggselskapet Transocean satte rekord da de i fjor boret en brønn på 3.174 meter i India.

En rekke land har bedt FN se på hvilke rettigheter de har på havbunnen. Men alles øyne er rettet mot Canadas utvidede territorialfarvann som en prøvestein for oljeselskapene fordi Statoil har funnet nye felt der med utvinningspotensial.

Dersom oljeproduksjonen blir en realitet, vil Canada og Statoil være de første som faller inn under artikkel 82.

Les også:

Ny teknologi kan få ned de skyhøye brønnkostnadene. Men industrien tar dem ikke i bruk

– Derfor er norske oljekutt ubetydelig for klimaet

Disse røde flekkene kan vise hvor store Barents-funnene er