Statoil bygger "pølsekokere"

Regnekunststykket er slik: Hvis Statoil ikke bygger gasskraftverk uten CO2-håndtering, vil Norge måtte importere tilsvarende kraftmengde. Den kraften vil sannsynligvis produseres i Danmark ved varmekraftverk med langt høyere CO2-utslipp.

De planlagte gasskraftverkene ble i sin tid karakterisert som pølsekokere av Bellona-sjef Frederic Hauge. I stedet for å satse på ny teknologi for behandling av CO2, vil Statoil bruke gammledags teknologi ved sine to anlegg på Tjledbertgodden og Mongstad.





På Mongstad utenfor Bergen, planlegger Statoil et kraftvarmeverk i tilknytning til raffineriet. Metanolproduksjonen skal økes på Tjeldbergodden når Statoil får i gang et gasskraftverk i tilknytning til anlegget.

De totale investeringene kommer opp i 8,5 milliarder kroner, hvorav Statoils andel er rundt 4 milliarder.

Fungerende konserndirektør i Statoil, Einar Strømsvåg, sier i en pressemelding fra Statoil at selskapet med dette ¿legger fram forslag til framtidsrettede og banebrytende prosjekter som sikrer langsiktig, lønnsom utvikling og sysselsetting på viktige industristeder. Norge har i dag underskudd på kraft. Ved å produsere elektrisitet fra norsk naturgass reduserer vi behovet for å importere kraft fra mer forurensende kilder.

Han understreker at planene er nødvendige forbedringer for å styrke og videreutvikle de to industrianleggene for å møte en skjerpet internasjonal konkurranse.

Konsesjonssøknad for et gasskraftverk på Tjeldbergodden og melding om prosjektet Energiverk Mongstad er i dag sendt til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det sendes også søknader til Statens forurensningstilsyn om utslippstillatelser for det utvidede metanolanlegget og kraftverket på Tjeldbergodden.

- Klimabølle

Natur og Ungdom liker planene dårlig.

- Det er helt uakseptabelt dersom de ikke har tenkt å rense klimagassene. Statoil viser seg som Norges største klimabølle, sier Anders Haug Larsen, nestleder i Natur og Ungdom til Dagbladet.no.

Han viser til at regjeringen senest i går varslet at de ikke ønsker å gi nye utslippstillatelser for gasskraftverk før i 2008, og at de da vil ha etablert et kvotesystem for utslipp av klimagasser.

- Dersom regjeringen står ved det de sa i går kan de jo ikke gi tillatelse til disse anleggene som Statoil planlegger, sier Haug Larsen.

SLIK BESKRIVES PLANENE AV STATOIL:

Mongstad

På Mongstad i Hordaland er planen å bygge et integrert kraftvarmeanlegg for å forbedre raffineriets konkurranseposisjon gjennom en mer effektiv energiforsyning. Kraftvarmeanlegget blir et internt anlegg for å forsyne raffineriet med elektrisitet og varme, samt forsyne Troll A-plattformen og gassbehandlingsanleggene på Kollsnes med elektrisitet. Kraftvarmeanlegget tar i bruk overskuddsgass fra raffineriet og naturgass fra Troll som fraktes i nytt gassrør fra Kollsnes. Det er inngått en avtale mellom eierne i Troll-lisensen og Mongstad-raffineriet om konvertering av gass til elektrisitet.

Virkningsgraden på kraftvarmeanlegget blir om lag 70 prosent, med mulighet for ytterligere forbedringer og derved enda lavere CO2-utslipp per energienhet. De samlede CO2-utslippene på Mongstad vil øke fra om lag 1,7 til 2,6 millioner tonn i året. Etableringen av et kraftvarmeanlegg vil likevel bidra til en global reduksjon i CO2-utslippene på over 100.000 tonn i året i forhold til om kraften skulle kjøpes i markedet og importeres.

Investeringene på Mongstad blir i størrelsesorden 3 milliarder kroner. De inkluderer en ny gassrørledning fra Kollsnes til Mongstad som utgjør 600 millioner kroner, og ombygninger av raffineriet for et omtrent tilsvarende beløp.

Kraftvarmeanlegget blir bygd på basis av Mongstad-raffineriets varmebehov, som er 350 MW. Elektrisitetsproduksjonen blir om lag 280 MW, som gir om lag 2,2 TWh elektrisk kraft per år. Kraftvarmeanlegget beregnes ferdigstilt i 2008.

Statoil har nylig inngått en samarbeidsavtale med Elsam A/S, Danmarks største produsent av elektrisitet og varme. Intensjonen er at det danske selskapet går inn som eier i kraftvarmeanlegget og står for byggingen av dette. Eierfordelingen avklares på et senere tidspunkt.

Tjeldbergodden

På Tjeldbergodden i Møre og Romsdal er planen å utvide metanolproduksjonen med 35 prosent. Dette er et viktig ledd i å redusere enhetskostnadene på fabrikken og gjøre anlegget mer robust mot framtidig konkurranse.

Produksjonen øker fra nær 900.000 tonn i året til om lag 1,2 millioner tonn metanol. Driften baseres på gass som fraktes i Haltenpipe fra Heidrun-feltet i Norskehavet.

I tilknytning til anlegget bygges et gasskraftverk med en kapasitet på cirka 860 MW. Det gir en produksjon på om lag 7 TWh elektrisk kraft per år og utgjør omtrent seks prosent av Norges totale kraftproduksjon.

Tjeldbergoddens interne kraftbehov øker etter utbyggingen med 0,2 TWh. Den øvrige kraften skal leveres strømnettet i Midt-Norge. Regionen har i dag underskudd på kraft, og behovet for elektrisitet kommer til å vokse betydelig de neste årene på grunn av store industriutbygginger.

Prosjektet fører til at CO2-utslippene på Tjeldbergodden vil øke fra rundt 350.000 tonn per år til noe i overkant av 3 millioner tonn i året. Av dette kommer om lag 2,5 millioner tonn CO2 fra kraftverket. De globale utslippene av CO2 reduseres med om lag 500.000 tonn årlig, sammenliknet med import av en tilsvarende mengde kraft.

Investeringene blir i størrelsesorden 5,5 milliarder kroner, hvorav utvidelsen av metanolanlegget utgjør om lag 1,3 milliarder. Oppstart skal etter planen skje i 2008. Statoil er i dialog med andre selskap om å delta som eiere i gasskraftverket.

Framtidsrettede investeringer

Beslutning om investeringene i de to prosjektene vil bli fattet av Statoils styre etter at endelige konsesjonsbetingelser og øvrige vilkår er avklart. Dette forventes å kunne skje i løpet av første halvår 2006.

"Gjennom disse prosjektene tar vi nødvendige grep for å styrke konkurransekraften og viktige arbeidsplasser på Tjeldbergodden og Mongstad. Ved å bygge kraftverk sammen med industrianleggene våre får vi god energiutnyttelse og deling av felleskostnader slik at vi oppnår lønnsom produksjon av elektrisitet basert på norsk naturgass," sier Einar Strømsvåg.