Det mener Audun Ruud i SINTEF Energi, etter å ha gjennomført en forstudie til et nyopprettet forskningsprosjekt innenfor Cedren, forskningssenteret for miljødesign og fornybar energi.
I oktober startet forskere ved SINTEF-forskere å pløye seg gjennom avisartikler og medieomtale av fjorårets monstermast-debatt, som satte inn da regjeringen vedtok kraftlinjen Sima-Samnanger i juli i fjor.
Denne uken er arbeidet klart.
Fungerer ikke
– Forstudien viser at det eksisterende beslutningsregimet i konsesjonsbehandlingen, med alle sine detaljerte og fagbaserte prosedyrer, fullstendig ble satt til side da mediestormen tok av. Det reiser et alvorlig spørsmål om det eksisterende beslutningsregimet i det hele tatt fungerer, sier Ruud.
Mange har kritisert Statnett og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for å ikke å gjøre nok for å dempe konfliktene i lokalsamfunnene under konsesjonsarbeidet til Sima-Samnanger. Ruud er ikke enig. Han vil heller henge hatten på regjeringen.
Ble skyteskive
– Statnett og NVE gjorde alt det de ble bedt om innenfor de rammene de hadde fått, og vel så det. Likevel ble de skyteskiven. Regjeringen burde, som formelt ansvarlig, sørget for at Statnett og NVE ikke satt igjen med svarteper. Det gjorde de ikke. Det er på et høyere politisk nivå dette ansvaret bør ligge, mener Ruud.
OED brukte over to år på klagebehandlingen, fra NVE sendte konsesjonssaken over i mai 2008 til departementet opprettholdt konsesjonen i juli 2010. H
Sprengkraft
adde OED spilt kortene sine rett i denne perioden, mener Ruud regjeringen kunne unngått ekstraomgangen med fire eksterne ekspertutvalg og ytterligere et halvt års utsettelse.
– Med litt magefølelse for at dette var sprengkraft, kunne OED kjørt ekspertutredningen som en del av klagebehandlingen. Den var ikke bortkastet, eksterne evalueringer er kjempeviktig, selv om denne ikke konkluderte med noe spesielt nytt. Men hadde den kommet i forkant av OEDs vedtak, kunne den gjort regjeringens beslutning mer legitim. Nå kom utredningen som en konsekvens av vedtaket. Dette er ikke robust saksbehandling, sier Ruud.
Les også: Frykter ringvirkninger av mastevedtak
Konfliktene kommer
Ruud er også kritisk til de 100 millioner kronene regjeringen ga i næringsfond til kommunene kom alt for sent på banen. Fondet burde blitt lansert 4-5 år tidligere, slik at berørte parter visste hva de hadde å forholde seg til.
NVE behandler for tiden rundt 1000 kilometer med kraftlinjer. Konflikter rundt traseer gjennom naturskjønne landskap og vakre fjorder står i kø.
Unesco har allerede advart mot å legge deler av linjen Fardal-Ørskog i nærheten av Unesco-området rundt Geirangerfjorden, som planlagt.
For å gi lokalmiljøene eierskap og forankre kraftlinjevedtak i spesielt konfliktfylte saker, bør regjeringen lære av erfaringen med ekspertutvalget, mener Ruud.
– OED bør på eget initiativ sette ned et ekspertutvalg som ser saken utenifra, når de får spesielt konfliktfylte kraftlinjer-konsesjoner fra NVE påklaget. Hvis regjeringen skal gjennomføre kraftlinjer som Ørskog-Fardal og Balsfjord-Hammerfest, må de "hjemle" vedtakene godt nok, sier Ruud.
Nei til ekspressfart
Han advarer mot "ekspressbehandling" av kraftlinjer, slik både Energi Norge og OED har tatt til orde for etter den kraftige forsinkelsen Sima-Samnanger har ført til.
– Det er livsfarlig. Jo hurtigere behandling, jo større sjanse for å trå feil. Her må vi ile sakte.
Før statsråd Terje Riis-Johansen gikk av, varslet han en stortingsmelding med forslag om at konsesjonssøker som hovedregel skal gjennomføre en ekstern kvalitetssikring av kraftlinjeprosjekter.
Ruud påpeker at en slik kvalitetsikring er nødt til å ha tillit hos alle parter.
Politisk styring
– Det ble gjennomført eksterne vurderinger av Sima-Samnanger, blant annet av Sweco og Multiconsult. Problemet var at mange vurderte utredningene som partiske. En ekstern vurdering må underlegges en sterkere grad av politisk styring, og aksepteres av alle parter, påpeker Ruud.
Et av formålene med forstudien var å finne ut om det var store forskjeller i den formelle og uformelle deltagelsen i monstermast-debatten.
– Det er mange som har fått spalteplass i media som ikke har sagt noe som helst i den offisielle, formelle prosessen. Det er veldig rart, sier Ruud, og nevner LO og byrådsleder i Bergen, Monica Mæland (H). Heller ikke miljøbevegelsen var delaktig i prosessen, med unntak av Naturvernforbundet, som har vært opptatt av biologisk mangfold.
Deepwater horizon
Monstermastene i Hardanger fikk langt mer oppmerksomhet i mediene enn Deepwater Horizon-ulykken og Nobels fredspris til Kina.
Bare omtale av jordskjelvet på Haiti, Wikileaks og askeskyen på Island fikk mer medieomtale i løpet av fjoråret, ifølge forstudien.
Forstudien skal inngå i det nyopprettede forskningsprosjektet SusGrid (Sustainable Grid Development), som tar for seg behovet for å integrere økonomiske, sosiale og miljøutfordringer inn i planleggingen av kraftlinjer.
Les også:
