Det er viktig å holde hodet kaldt og følge prosedyrene når man jobber på spenningssatte høyspentlinjer. (Bilde: Øyvind Lie)
Arbeid under spenning (AUS) er en viktig måte for Statnett å spenningsoppgradere kraftlinjene sine fra 300 til 420 kV. (Bilde: Øyvind Lie)
Det er viktig med godt beskyttelsesutstyr når man arbeider under spenning. Arbeiderne har klær med innsydde metalltråder for å hindre påvirkning fra elektriske felt. (Bilde: Øyvind Lie)
I toppen toppen av masta med spenningen på arbeider to menn for å oppgradere Statnetts kraftlinje fra 300 til 420 kV. (Bilde: Øyvind Lie)

ELEKTROMAGNETISKE FELT

Statnett advarer mot strengere regler for elektromagnetisk stråling

Mener forslag fra Arbeidstilsynet skaper uberettiget frykt og uro.

Arbeidstilsynets forslag til nye regler for sikkerhet ved eksponering for elektromagnetiske felt har ikke falt i god jord hos Statnett. Den nye forskriften kommer som følge av et EU-­direktiv fra 2013, som Norge må innføre innen juli neste år.

Statnett mener Arbeidstilsynet i sitt høringsforslag tolker direktivet på en måte det ikke er faglig grunnlag for, og at forslaget derfor bør trekkes i sin nåværende form.

Selskapet reagerer spesielt kraftig på at forslaget ser ut til å forutsette at det er negative helsevirkninger av elektromagnetiske felt lavere enn grenseverdiene.

«Vi er ikke kjent med at det er faglig grunnlag for denne forutsetningen for kraftfrekvente felt. Slike forutsetninger er uheldig da de kan skape uberettiget frykt og uro, hvilket i seg selv kan være et helseproblem», skriver Statnett i sin høringsinnspill.

Japanerne skriker etter ren energi: Japanerne skriker etter ren energi - nå vil de hente den fra Finnmark

Helseundersøkelse

Ifølge forslaget til forskrift skal arbeidsgiver sørge for at arbeidstakerne som utsettes for elektromagnetisk felt få tilbud om helseundersøkelse.

Måten forslaget er utformet på fører ifølge Statnett til at det vil komme en rekke unødvendige helseundersøkelser med tilhørende bekymring og kostnader.

«Det vil også være en tilnærmet umulig oppgave for arbeidsgiver, leger og kontrollmyndighetene å avgjøre om kravene er oppfylt», skriver Statnett.

For å gjøre regelverket om helseundersøkelse anvendbart, bør det ifølge Statnett avgrenses til å gjelde arbeidstakere som utsettes for felt over tiltaksgrensene.

«Tiltaksgrensene har store sikkerhetsmarginer og helseskadelige virkninger er oss bekjent ikke observert under tiltaksgrensene», skriver Statnett.

Mandagen solgte de småkraftverket: Mandag solgte de småkraftverket. Onsdag kom regjeringens sertifikat-millioner

Advarer mot konsekvensene

Det nye regelverket berører ifølge Statnett både vanlig drift av stasjoner og ledninger og arbeidet under spenning (AUS).

AUS gjør at Statnett kan gjennomføre den storstilte spenningsoppgraderingen av høyspentnettet (fra 300 kV til 420 kV) uten å koble ut strømmen på linjene.

Statnett skriver at de savner veiledningsmateriell for hvordan det foreslåtte regelverket skal håndheves i praksis.

Bransjeorganisasjonen Energi Norge advarer i sitt høringsinnspill om at forslaget fra Arbeidstilsynet kan «få store samfunnsmessige konsekvenser, da mye av arbeidet på eller nær ved spenningssatte anlegg utelukkes».

Lagret strøm i Nissan Leaf-batterier: Lagret strøm i Nissan Leaf-batterier og halverte strømregningen

Elektriske felt

Forsker Lars Klæboe i Statens strålevern bekrefter at den elektromagnetiske strålingen ikke gir skader når den er under grenseverdiene.

Om forslaget fra Arbeidstilsynet blir stående slik som det gjør, kan det ifølge Klæboe føre til at kraftbransjen oftere vil måtte skru av strømmen ved linjearbeid.

Det er det elektriske feltet som ifølge Klæboe kan være skadelig for linjearbeidene, om de ikke beskyttes skikkelig. Feltet oppstår som følge av spenningen på linjene. Arbeidstilsynet foreslår ikke å endre grenseverdiene for slike felt.

Slike felt må ikke forveksles med magnetfeltet, som kommer av strømmen, og som det fryktes kan bidra til å gi barn leukemi.

På spørsmål om kraftbransjen bør få unntak, sier Klæboe at grenseverdiene for helseskade ikke under noen omstendigheter må overskrides. Noe annet er det med grenseverdiene for såkalte sensoriske virkninger, som innebærer hvor kraftig det elektriske feltet påvirker nervesystemet i kroppen.

– Så lenge denne sensoriske virkninger er midlertidig, behøver det ikke være skadelig. Men man må ha måleutstyr og vite nøyaktig hvor godt beskyttelsesutstyret fungerer. Man må kunne godtgjøre at verdiene som vil være inne i kroppen ikke blir for høye, sier Klæboe.

Les også: – Automatiske strømmålere kan bli en gigantisk feilinvestering

– Godt kunnskapsgrunnlag

Forskeren vil ikke kritisere at Arbeidstilsynet vil ha helseundersøkelse av arbeidere som ikke eksponeres for stråling over grenseverdiene.

– Det kan være mange grunner til å tilby folk helseundersøkelse, selv om eksponeringen er under grenseverdiene. For eksempel om folk er bekymret og trenger noen å snakke med. Men dette er ting som ikke vi i Strålevernet forvalter.

– Er kunnskapsgrunnlaget rundt skader ved elektromagnetisk stråling godt?

– Ja, på generelt grunnlag er det det. Befolkningen og mediene tror dette er mye farligere enn det er.

Les også: Hvis alle skiftet til denne lyspæren, kunne verden stengt 100 store atomkraftverk

Ulike metoder

Spesialrådgiver Knut Stabell i Statnett forteller at det beregnes hvordan hver enkelt kroppsdel blir eksponert for å finne ut av hvordan det påvirker sentralnervesystemet.

– Det er stor forskjell på om man eksponerer en hånd, fot eller arm, eller om ryggraden, hvor man har sentralnervesystemet, eksponeres, sier han.

AUS-arbeid kan gjøres etter to ulike metoder, isolerstangmetoden og barhåndsmetoden. Med den første bruker man isolerende stenger under hele eller deler av arbeidet, mens arbeiderne ved barhåndsmetoden arbeider direkte på spenningssatte anleggsdeler fra isolerende stige, plattform eller lift.

Med barhåndsmetoden kommer arbeiderne tettere på den strømførende ledningen.

– Men ut fra grenseverdiene som tidligere er satt, utviklet Statnett i samarbeid med STRI og Statens strålevern rutiner for hvordan det skulle gjøres. Meg bekjent er det ikke registrert helseskadelige virkninger ved AUS-arbeidet som vi har ansvar for, sier Stabell.

Les også: Her sendes 10 kilowatt trådløst

Vil vurdere helseundersøkelsene

Seniorrådgiver Janne Brenne i Arbeidstilsynet avviser at de har tolket direktivet unødvendig strengt.

– Dette er et EU-direktiv med minimumskrav som Norge er forpliktet til å gjennomføre, sier hun til Teknisk Ukeblad.

– Energibransjen mener kravene til helseunder­søkelser er for strenge.

– Vi må vurdere høringsinnspillene som er kommet. Kravet om helseundersøkelse er noe av det vi har fått flest innspill om, så det er vi nødt til å vurdere. Den største utfordringen er at vi må ha en veldig god informasjon og veiledning rundt dette. Vi må tydeliggjøre hvilke områder regelverket er aktuelt for, og så må vi se på kravet til helseundersøkelse. Men slik forslaget ligger, er det i tråd med direktivet, sier Brenne.

Mener dere i Arbeidstilsynet at det er en risiko for skade selv når strålingen ligger under grenseverdiene?

–  Der må jeg forholde meg til fagkompetansen. Vi viser i høringen til rapporten fra Folkehelseinstituttet, og vi har fått innspill fra Statens strålevern og STAMI. Det er gjort veldig mye forskning på dette, og vi må bruke den i forbindelse med veilederne vi skal ut med.

– Må kraftbransjen slutte å drive med arbeid under spenning (AUS) som følge av det nye regelverket?

– Vi ser at kraftbransjen tar opp det i sine høringsinnspill, og det er vi nødt til å vurdere ut fra kravene som ligger der. Vi har ikke vurdert høringsinnspillene ennå, sier hun.

Statnett selger anlegg: Det kostet en milliard og ble aldri tatt i bruk. Nå selger Statnett reservegasskraftverket på Tjeldbergodden