STRIDENS KJERNE: Dette var verdens beste forvaltningsplan helt til det smalt i Mexicogolfen. Da ble det full strid i forvaltningen.

Statlige etater i krangel om Lofoten

  • Olje og gass

Oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten

  • Forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten ble lagt frem i en melding til Stortinget våren 2006, og skulle oppdateres for i løpet av 2010.
  • Foreløpig er dette utsatt til 1. halvdel av 2011.
  • I forvaltningsplanen vurderes hensynet til miljø, fiskerier, petroleumsvirksomhet og sjøtransport samlet.
  • Forvaltningsplanen utgjør grunnlaget for om man skal gå videre med en konsekvensutredning med sikte på å åpne Lofoten og Vesterålen for petroleumsvirksomhet.


– Det er en betydelig styrke at fagetatene fra de involverte sektorene i fellesskap utarbeider et slikt faglig grunnlag for en kunnskapsbasert debatt, sa miljøvernminister Erik Solheim i april da han mottok rapportene til Forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet.

Tre dager senere smalt det i Mexicogolfen. Katastrofen markerte slutten på harmonien. Og nå har det brutt ut en politisk ladet konflikt i forvaltningsapparatet fordi fire av etatene ikke lenger vil stå bak risikoanlysene som er utført.

KATASTROFESCENARIOER: Selv om Oljedirektoratet sier det er svært usannsynlig, advarer miljøvernminister Erik Solheim mot at et utslipp på størrelse med Macondo-utblåsningen vil få katastrofale følger. Her fra høringskonferansen i Svolvær i juni. Magnar Johansen / Lofotposten

Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif), Direktoratet for Naturforvaltning (DN), Havforskningsinstituttet (HI) og Kystverket vil ha beregninger av utslipp på størrelse med BPs katastrofebrønn utenfor Lofoten. Men Oljedirektoratet (OD) og Petroleumstilsynet mener dette vil være urealistisk, og fagfolk i OD er svært frustrerte over at andre etater nå tar avstand fra rapporten de la frem i fellesskap.

Oljebransjen frykter at ”firerbanden” (som enkelte kaller Klif, DN, HI og Kystverket) prøver å sabotere forvaltningsplanen. Mens Bellona beskylder Oljedirektoratet for bevisst å basere utredningene på premisser som taler for oljevirksomhet.





Blir ikke enige

Det er i den såkalte Risikogruppen, som har studert konsekvensene av oljeutslipp, konflikten har oppstått. Arve Dimmen, avdelingsdirektør i Kystverket og leder av Risikogruppen, sier det er utfordrende å skape konsensus mellom etatene.

– I slike prosesser er det alltid utfordringer fordi de ulike etatene har forskjellig faglig ståsted. Og det er jo en engasjert forsamling av eksperter, sier Dimmen. Han mener arbeidsprosessen kunne vært bedre, men ønsker ikke å utdype hvilke deler av den han ikke er helt tilfreds med - utover at deltakerne i gruppen har en rekke andre prioriterte gjøremål.

– Klif, DN, HI og Kystverket mener utblåsingen i Mexicogolfen innebærer høyere utslippsrater og lengre utslippsvarigheter enn worst-case hendelsene som ble modellert i fellesrapporten. Vi ønsker å simulere et slikt utslipp blant annet for å undersøke hvordan oljevernberedskapen ville håndtert en slik situasjon. Det er ikke snakk om å overprøve OD, men vi legger andre premisser enn de rent petroleumsfaglige til grunn, sier Dimmen.

KRITISKE TIL OD: Frederic Hauge og Sigurd Enge i Bellona mener Oljedirektoratet har hatt for stor kontroll over risikoanalysene av oljeutslipp utenfor Lofoten. Scanpix

– Det usannsynlige kan skje

Leder for forskningsprogrammet for Olje og Fisk ved Havforskningsinstituttet, Erik Olsen, mener også det er viktig å gjøre nye oljedriftsimuleringer.

– OD og Ptil mener det er svært lite sannsynlig med en utblåsning på størrelse med BPs brønn på grunn av de geologiske forutsetningene utenfor Lofoten. Jeg ønsker ikke å utfordre etatene på dette. Men jeg vil gjerne ha en bedre beskrivelse av usikkerheten som ligger til grunn i denne risikobeskrivelsen.

– Vi mener utblåsningen i Mexicogolfen viser at det usannsynlige kan skje. Og både OD og Ptil er jo åpne for at slike store utslipp er tenkelige på norsk sokkel. Dermed blir det interessant fra et miljøperspektiv å se på hvilke effekter dette ville fått. Det er også viktig å gjøre disse beregningene fordi vi stadig får spørsmål om hva et slikt utslipp ville betydd for Norge, sier Olsen som tror etatene kan komme til enighet om hvordan de skal presentere dette for myndighetene 15. oktober.





– Misvisende med usannsynlige scenarier

Men Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet vil ikke støtte Kystverkets og Havforskningsinstituttets anbefaling om nye oljedriftsmodeller.

Men Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet vil ikke støtte Kystverkets og Havforskningsinstituttets anbefaling om nye oljedriftsmodeller. UENIGE: Kystverket, Klif, DN og HI har i et brev til Miljøverndepartementet bedt om å få utredet utslipp på størrelse med BPs katastrofebrønn. OD og Ptil mener det er unødvendig.

– Verken havdyp, reservoardyp, trykk eller reservoarkvalitet tilsier utblåsningsrater som Macondo-utblåsningen. Og når det gjelder varighet, er det sannsynlig at det vil ta kortere tid å bore en avlastningsbrønn i Lofoten fordi reservoarene ligger grunnere, sier direktør for leting i OD, Sissel Eriksen.

På grunn av presset fra de andre etatene og miljøvernorganisasjoner gikk OD forrige uke ut med en melding om sitt syn på saken. Dette opprørte Bellona som straks gikk til angrep på OD.

– Dette er en enøyd og tendensiøs tilnærming til risikobildet i Lofoten. Det er ikke unaturlig at det er andre geologiske forhold i Lofoten enn i Mexicogolfen, men i felt med lavt trykk kompenserer man ofte med å ha større diameter på en produksjonsbrønn. Og det er heller ingen garanti for at lisenshavere ikke vil undersøke dypere prospekter enn de OD har identifisert, sier Sigurd Enge, rådgiver i Bellona.





Plasserte utslippene langt ute

Striden dreier seg ikke bare om størrelsen på utslippene som har blitt simulert. OD får også kritikk for lokasjonen som har blitt valgt for de ulike ulykkescenarioene. Bellona har gått kraftig ut mot ODs valg av utslippspunkt fordi det ikke er noen lovende prospekter der utslippene er simulert.

Men i et notat fra august konkluderer likevel direktoratet med at det ikke er faglige forhold som tilsier at det er behov for endring av lokasjon.

– Det har vært en underlig saksgang i arbeidet med oljedriftsimuleringen. Og det virker som om Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet styrte kriteriene i anbudsprosessen helt til risikogruppen fikk det oversendt materialet. Da var det for sent å endre premissene for simuleringene, sier Bellona-rådgiverene.





Usannsynlig Bellona-scenario

Bellona får også kritikk. Modellene organisasjonen har presentert baserer seg på et overflateutslipp som varer i tre måneder. Men det regnes som helt usannsynlig at et utslipp oppe på en rigg vil være i 87 dager. Operatøren vil sannsynligvis koble riggen fra brønnen allerede etter et par dager.

– Vi valgte et overflateutslipp fordi det på dybder under 400 meter er liten forskjell mellom overflate- og havbunnsutslipp. Det er rundt 100 meters dyp på det utslippspunktet vi valgte, sier Enge.





USANNSYNLIG: - Det er ingenting som tyder på at en utblåsning i Lofoten ville vært på størrelse med Macondo-utblåsningen, sier letedirektør i OD, Sissel Eriksen. Scanpix

Frustrasjon i Oljedirektoratet

Teknisk Ukeblad kjenner til at flere fagfolk i OD har reagert kraftig på at de fire andre fagetatene nå følger Bellonas anbefalinger.

Direktoratet hevder det kun forholder seg til mandatet det har fått.

– Oljedirektoratet leverte forslag til utslippspunkter basert på det vi da mente var de mest sannsynlige områdene for eventuelle framtidige utbygginger. Utslippspunktene ble valgt på grunnlag av den kunnskapen vi hadde. Vi er et fagdirektorat med kunnskap om undergrunnen, og våre tilrådinger baserer seg på vår faglige kompetanse, sier informasjonsrådgiver Eldbjørg Waage Melberg.

– Vil bare forvirre

Oljeindustriens Landsforening sier de er overrasket og skuffet over konfliktene som har oppstått. Organisasjonen mener simuleringer av utslipp på størrelse med BPs katastrofebrønn vil skape forvirring.

– Geologien utenfor Lofoten og Vesterålen er ikke endret på grunn av ulykken i Mexicogolfen. Og det blir misvisende å lage simuleringer på denne størrelsen når OD sier det er svært lite sannsynlig, sier informasjonssjef i OLF, Tom Gederø.

– Det er likevel ingenting i veien for å benytte nye utslippspunkter nærmere land. En konsekvensutredning ville gitt en utmerket mulighet for disse nye simuleringene, sier han.

MD i tenkeboksen

Miljøverndepartementet har ennå ikke bestemt om det skal gjennomføre nye oljedriftsimuleringer på større utslipp nærmere land.

– Det vil bli tatt en avgjørelse relativt raskt. Vi må først behandle høringsinnspillene, sier Tone Hertzberg, informasjonsrådgiver i MD, i en tekstmelding til Teknisk Ukeblad.





MANGELFULL SEISMIKK: I forvaltningsplanarbeidet rapporterer OD om olje- og gassprospekter som ikke er påvist med nyere seismikk.

OD baserer seg på gamle data

I april kom Oljedirektoratet med sin vurdering av potensialet for olje- og gass utenfor Lofoten og Vesterålen. Men flere av prospektene som blir fremhevet, er ikke påvist med nye seismiske undersøkelser.

Somrene 2008 og 2009 gjennomførte OD grundige seismiske undersøkelser utenfor Lofoten og Vesterålen. Undersøkelsene førte til at direktoratet nedjusterte sine estimater over petroleumsressurser fra 250 millioner standard kubikkmeter til 202 millioner Sm3 oljeekvivalenter.

Konflikt med fiskerne

Under seismikkinnsamlingen kom direktoratet i konflikt med lokale fiskere. Dette gjorde at undersøkelsene ikke ble gjennomført i hele Nordland VI.

Det finnes noe data fra områdene fra tidligere. I Nordland VII og Troms II var det tidligere gjort 2D-undersøkelser, men datadekningen var sparsom fordi områdene ikke har vært åpnet for kommersiell leting. Noen av dataene har også dårlig kvalitet fordi flere av undersøkelsene er av eldre dato, helt tilbake til 70-tallet.

Baseres på gammel seismikk

Likevel presenterer OD flere olje- og gass-prospekter som ikke er påvist med ny seismikk i underlagsrapportene til forvaltningsplanen.

– De kartlagte prospektene i området som omfattes av forvaltningsplanen, baserer seg både på egen seismikk og seismikk som er samlet inn tidligere. ODs innsamling var begrenset både av penger, tid og fiskeriaktivitet. Vi prioriterte områder der det var størst behov for mer og bedre data samtidig som vi måtte ta hensyn til fiskeriaktivitet, sier informasjonsrådgiver i OD, Eldbjørg Vaage Melberg til Teknisk Ukeblad.

NYE SIMULERINGER: De gule prikkene på kartet er de utslippspunktene som ble brukt til oljedriftsimuleringene i underlagsrapporten til forvaltningsplanen. De grønne prikkene er de nye utslippspunktene Kystverket og tre andre etater ønsker å simulere.





Stoltenbergs drømmescenario?

Forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet er sprengstoff i regjeringen. Og kilder tett på arbeidet med forvaltningsplanen sier til Teknisk Ukeblad at statsminister Jens Stoltenberg muligens ikke har noe mot at behandlingen av forvaltningsplanen blir utsatt.

Årsaken skal være at Ap dermed unngår at partiet må si nei til en konsekvensutredning, samtidig som regjeringssamarbeidet kan fortsette til etter kommunevalget neste høst.





Krangler om seismikkregler

Under seismikkskytingen i fjor viste et følgeforskningsprosjekt at seismikk ikke hadde spesielt store effekter på fisket. Likevel ønsker Havforskningsinstituttet en regel om minsteavstand mellom seismikkskip og fiskefartøy på 18 nautiske mil.

– Vi mener at forskningsprosjektet som ble gjennomført i fjor ikke endrer på konklusjonen om at det er en skremmeeffekt på fisken opp til 18 nautiske mil. Studiene i 1993, som vi baserer konklusjonen vår på, hadde en annen utforming enn følgeforskningsprosjektet. Og så lenge mye tyder på en skremmeeffekt, bør man legge føre-var-prinsippet til grunn.

Oljedirektoratet mener dette er unødvendig.

– Oljedirektoratet mener at det regelverket vi har på en god måte ivaretar forholdet mellom fiskerier og seismikk. I regelverket heter det at seismikk må vike for pågående fiske, og at seismikk må avsluttes dersom det oppstår konflikt med fiskerier under seismikkinnsamlingen. Alle seismikkfartøy er pålagt å ha med seg en fiskerikyndig person om bord. Skulle det oppstå situasjoner ute på feltet, er våre erfaringer at disse blir løst, sier Eldbjørg Vaage Melberg i OD.

Oljebransjen mener kravet om minsteavstand ikke er faglig begrunnet og umulig å gjennomføre. 18 nautiske mil i alle retninger rundt et fiskefartøy på havet vil båndlegge et areal på størrelse med Sogn og Fjordane fylke.





– Uryddig prosess

OLF er kraftig provosert over at Miljøverndepartementet ga Bellona og andre miljøorganisasjoner to uker utsatt høringsfrist.

Teknisk Direktør i Norske Shell AS
Alfred Nordgård. Anders Steensen

Utsettelsen ble gjort kjent samme dag som fristen gikk ut og etter at OLF hadde sendt inn sin høringsuttalelse.

I en epost til departementet skriver OLFs direktør for næringspolitikk, Alfred Nordgård, at prosessen har blitt uryddig som følge av utsettelsen. Bellona får muligheten til å gå løs på alle argumenter OLF kommer med – uten at oljebransjen kan svare.

– Vi er kjent med at MD tidligere har presisert at ”synspunkter og innspill” også kan mottas etter høringsfristen 15. september, men dette bør ikke bety at hele høringsuttalelser kommer etter fristen. Slik prosessen er nå, kan den medføre at enkelte høringsparter får anledning til å kommentere på høringsuttalelser gitt innen tidsfristen, skriver Nordgård.