SLITER: Træna sliter med dårlig strømkapasitet, men går ikke med på å betale anleggsbidrag på 50 prosent for å øke kapasiteten. (Bilde: John Sandøy)
TVILER: Direktør Arne Lorentsen hos Rødøy-Lurøy Kraftverk tviler på at departementet kommer til å betale deler av utbyggingen til Træna.
ÅPNER: Statssekretær Liv Monica Stubholt åpner for statlige bidrag til kostbar strømforsyning. (Bilde: Håkon Mosvold Larsen/Scanpix)

Statlig tilskudd til dyr kraft

  • Kraft

Gjentatte ganger mister bedrifter og hus strømmen på grunn av linjebrudd eller dieselaggregater som streiker.

Taper penger

Fiskeribedriften Modolv Sjøset Pelagic taper 100 000 kroner hver time strømmen svikter under produksjon.

For å bøte på problemet må deler av forsyningskabelen på 64 kilometer fra det overliggende nettet og ut til den lille øykommunen med snaut 500 innbyggere skiftes ut.

Denne linjen består blant annet av fire sjøkabler på til sammen 42 kilometer. For å øke kapasiteten til ønsket nivå, må 18 oppnå ønsket kapasitetsøkning må Rødøy-Lurøy Kraftverk skifte ut en sjøkabel på 18 km.

– Dette koster 24 millioner kroner i rimeligste versjon. Da øker vi kapasiteten fra 2,9 MWh til 5 MWh. Men den investeringen klarer vi ikke alene. Formelt kan vi ta det inn over nettleien, men det vil ta knekken på det lokale næringslivet. Vi har en av landets høyeste nettleier fra før, sier administrerende direktør Arne Lorentsen i Rødøy-Lurøy Kraftverk til Teknisk Ukeblad.

Blankt nei





Derfor ber leverandøren om et anleggsbidrag på 12 millioner kroner fra Træna, men her sier formannskapet blankt nei.

– Det blir helt feil av en liten kommune å skulle betale så mye. Investeringen er også for stor for kraftlaget å bære alene, sier ordfører Aina Willumsen (Ap) i Træna kommune.

Hun jobber i tospann med den lokale næringsforeningen om å søke hjelp fra politisk hold på høyere nivå.

Løftene har vært mange fra olje- og energidepartementet gjennom flere år. Nå varsler statssekretær Liv Monica Stubholt (Sp) et unntak fra prinsippet om at nettselskapet skal stå for en slik oppgradering.

Storsamfunnet

– Her er det snakk om et samfunn som har bygget opp et solid næringsliv, som sjelden har bedt om offentlige midler og som står i fare for å møte veggen med sine ekspansjonsplaner på grunn av kraftmangel, sier Stubholt.

– Vi mener at dette er et tilfelle der vi må gjøre en politisk vurdering av om storsamfunnet skal ta et større ansvar, etter som det er en investering i infrastruktur som er større enn det både kraftselskapet og samfunnet lokalt er i stand til å bære.

Er dette riktig politikk? Si din mening - bruk kommentarfeltet under!