Statkraft for saltkraft

Statkraft har fått godkjent et forskningsprosjekt om saltkraft av EU. Prosjektet har en ramme på 27 millioner kroner. Statkraft bidrar med 7,2 mill. kr, EU med 14,5 mill.kr og to membranprodusenter med til sammen 5,2 mill. kr. Prosjektleder Jan Fredrik Nicolaisen i Statkraft er meget fornøyd over denne anerkjennelsen etter å ha fått avslag på tidligere forsøk.

Initiativet til saltkraftprosjektet kom opprinnelig fra Sintef i 1997. Det kritiske punktet for saltkraft er membranen. Ytelsen må opp i 4 watt/m2 for at det skal lønne seg. Ved årsskiftet var ytelsen 1 w/m2, nå er den oppe i 2,5 watt/m2. Nicolaisen tror en ytelse på opp mot 6 watt/m2 er realistisk.

Statkraft må nå bestemme seg for hvilken type membran og hvilke polymerer prosjektet skal satse på. Deretter må det vurderes om modulene skal produseres av hulfiber eller ark-membraner. Et alternativ kan også være spirlamembran, som er en avart av de to andre. Membranene må tåle et arbeidstrykk på 14 – 16 bar, men det anser prosjektledelsen som et relativt enkelt mål å nå.

Om det treårige EU-prosjektet lykkes, vil vi stå igjen med gode teknologiske løsninger til de mest vesentlige komponenter. I beste fall vil det da stå igjen et par års arbeid før det vil være grunnlag for å tilby kommersielle løsninger.

Nicolaisen antar at det vesentlige av nyskapningsarbeidet vil være gjort gjennom EU-prosjektet. Et typisk anlegg vil yte 50 megawatt og gi 400 GWh/år, som vil dekke elforbruket til 20.000 boliger.

Ved siden av Statkraft, Sintef og det tyske instituttet GKSS er det portugisiske forskningsinstituttet Ictpol deltaker med sin ekspertiske på polymerer og Helsinki University of Technology, som sitter på kompetanse om naturlige membraner med langt høyere effekt enn hva man i dag klarer å få ut av syntetiske.