KOSTBART: Bredbåndsutbyggerne har fått politisk velsignelse til å sørge for raskere linjer, men hevder å slite med nye regler som gir dårlig lønnsomhet. (Bilde: Espen Zachariassen)

Staten sin egen største fiende

  • IT

Bredere bredbånd

  • Regjeringen jobber med å øke bredbåndskapasiteten.
  • I rapporten «Bredere bredbånd» anbefaler en arbeidsgruppe et mål om minimum hastighet på minimum 50 Mbit/s en gang etter 2015.
  • Staten skal hjelpe til blant annet ved å lempe på skatt og avgift og ved å sørge for samkjøring av grøftegraving ved utbyggingen.

Dette bremser bredbåndet

Her er bremseklossene for regjeringens mål om høyhastighets bredbånd.



Tekniske krav:

Dybdekrav i grøfter varierer mellom 60 og 80 cm overdekning, mot tidligere 40–50 cm. Kombinert med krav til v-form på utgraving øker bredden på inngrepet vesentlig.

Asfaltering og istandsetting av hele eller halve veiens bredde. Krav om oppfresing og bortkjøring av asfalt og masser som spesialavfall. De tekniske kravene gjelder også ved punktgraving/vedlikehold.



Administrative krav:

Ulike former for gebyrer, krav om betaling for kabelfremføring, fremføring i offentlig eid grunn, også veigrunn. Krav om grunnleie for plassering av koblings-/fordelerskap. Leie for areal under arbeid og karenstid/graveforbud etter istandsetting.



Flytteplikt:

Gravetillatelse på/ved vei er midlertidig, og veiholder kan når som helst kreve at infrastruktur flyttes eller fjernes hvis veimessige forhold tilsier det. Kabeleier må ta kostnaden.

Stadig flere kommuner kommer med tilsvarende krav og utvider omfanget. Begrepet veimessige forhold er ikke entydig definert, og krav om flytting på kabeleiers regning øker.



Kilde:

Brev til Fornyingsdepartementet 5. februar 2010 fra Telenor og Energi Norge på vegne av lobbygruppen satt sammen av bedrifter og organisasjoner som legger underjordisk infrastruktur.

Regjeringen vil legge til rette for smidig utbygging av høyhastighets bredbånd, men hindres av det offentliges egne regler og avgifter.

Etter at det er blitt full bredbåndsdekning her i landet, er neste post bedre kapasitet. I praksis handler det om en hastighet på minst 50 Mbit/s ned og 10 Mbit/s opp i løpet av fem–seks år. Formelt er politikken såkalt teknologinøytral – det vil si at netttrafikken kan leveres over både fiber, koaksialkabel og kobber.





Feil vei

Flere departementer har samarbeidet om å finne den rette oppskriften. Ett tiltak er å redusere avgifter og gebyrer. Et annet er å samordne graving for å redusere inngrep og kostnader.

I virkeligheten går utviklingen den andre veien. Veinettet utgjør en stor del av det arealet som bredbåndsutbyggerne benytter for sin virksomhet. En kommende forskrift til veiloven legger opp til blant annet krav om dypere og bredere grøfter og omfattende utskifting av masse. Dette vil øke kostnadene.





Full stopp

Og flere kommuner har allerede laget regler i tråd med de nye reglene. I Drammen har det ført til en tredobling av kostnadene for fiberutbygging, og Telenor har stoppet arbeidet der inntil videre.

I tillegg sliter bransjen med Vegvesenets råderett over grunnen. En utbygger kan bli pålagt å flytte kabler for egen regning hvis Vegvesenet trenger traseen.

– Den nye forskriften til veiloven skulle føre til bedre fremdrift, men ser ut til å gi motsatt effekt. En revidert utgave av håndboka for veibygging er et tegn på det. Den er kommet uten at vi er tatt med på høring og før forskiften er klar, sier sier daglig leder Knut Børmer i bransjeorganisasjonen Kabel Norge.

– Den nye forskriften til veiloven skulle føre til bedre fremdrift, men ser ut til å gi motsatt effekt. En revidert utgave av håndboka for veibygging er et tegn på det. Den er kommet uten at vi er tatt med på høring og før forskiften er klar, sier sier daglig leder Knut Børmer i bransjeorganisasjonen Kabel Norge. MOTSATT: Daglig leder Knut Børmer i Kabel Norge opplever at it-utviklingen går motsatt vei av det regjeringen ønsker. Espen Zachariassen





Rammer flere

– Vegdirektoratet tenker bare på vei, mens de må se bredere for at man skal kunne anlegge annen samfunnskritisk infrastruktur i bakken, mener Børmer.

Problemet rammer flere bransjer. Kabel Norge har dannet en lobbygruppe sammen med Energi Norge, IKT Norge, Abelia, Avfall Norge, Norsk Energigassforening, Norsk Bynettforening, Norsk Fjernvarme, Telenor, Ventelo, Norsk Vann og KS Bedrift.

I et brev til Fornyingsdepartementet kommer gruppen med kraftige angrep på Vegdirektoratet for manglende samarbeidsvilje.

– Den nye forskriften til veiloven skulle føre til bedre fremdrift, men ser ut til å gi motsatt effekt. En revidert utgave av håndboka for veibygging er et tegn på det. Den er kommet uten at vi er tatt med på høring og før forskiften er klar, sier sier daglig leder Knut Børmer i bransjeorganisasjonen Kabel Norge. MOTSATT: Daglig leder Knut Børmer i Kabel Norge opplever at it-utviklingen går motsatt vei av det regjeringen ønsker. Espen Zachariassen

Pepper

Og regjeringen får pepper for å servere fine politiske mål som ikke blir fulgt opp i det virkelige liv.

– Det foreligger imidlertid ingen praktisk handling, skriver divisjonsdirektør Harald Krogh i Telenor Norge og administrerende direktør Steinar Bysveen i Energi Norge. Nå krever gruppen en samordning ved hjelp av nasjonale regler.

Vegdirektoratet vil foreløpig ikke kommentere saken.

– Vi er i gang med en intern høring om denne saken. I tillegg skal vi om ikke lang tid ha et nytt møte med Energi Norge. Deretter kommer vi til å forfatte et brev til Samferdselsdepartementet om saken. Siden vi er midt i en slik prosess, ønsker vi ikke å gi noen kommentarer nå, sier kommunikasjonsdirektør Sissel Faller i Vegdirektoratet.





– Langvarig og konfliktfylt

Samarbeidet mellom Vegdirektoratet og bredbåndsutbyggerne har vært preget av konflikt

Samferdselsdepartementet skal løse floken, og de legger ikke skjul på at saken har vært konfliktfylt og derfor tatt lang tid.

Samferdselsdepartementet skal løse floken, og de legger ikke skjul på at saken har vært konfliktfylt og derfor tatt lang tid. KOLLISJON: Statsråd Magnhild M. Kleppas mål om raskere bredbånd blokkeres av nye forskrifter om graving.

– Ifølge teleoperatørene begynte arbeidet med en god dialog. Men de mener at høringsutkastet fra Vegdirektoratet er for mye preget av «veisidens» interesser. Det har vært uenighet om blant annet kostnadsfordeling, ansvar for flytting av infrastruktur og råderett over ekstra trekkrør, forklarer seniorrådgiver Hans Einar Nerhus.





Samkjøring

– Hvordan griper dere tak i problemet med å legge til rette for utbygging av bredbånd?

– Vi vil vurdere forslaget fra Vegdirektoratet og legger opp til en forskrift som ivaretar begge parters interesser. Samtidig skal den sikre samkjøring av grøfter langs de statlige veiene.





Håper

– Dette er statlige regler, mens mange riksveier nylig er overført til fylkeskommunene?

– Ja, men vi regner med at fylkene i stor grad vil følge mønsteret i den statlige forskriften.