(Bilde: Håkon Jacobsen)

BYGGEDAGENE 2012

– Staten må bli en krevende kunde

Sintef Byggforsk mener Navarsete bør lære av Powerhouse og etterspørre mer energieffektive bygg.

Hva er Breeam?

  • Den internasjonale miljøstandarden Breeam ble lansert i Norge høsten 2011.
  • Building Research Establishment Environmental Assessment Method (Breeam) utsteder miløsertifikater i fem valører. Pass, good, very good, excellent, outstanding.
  • NVEs energimerke blir benyttet i Breeam som energiklassifisering.

På Byggedagene på Oslo Plaza, brukte kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete deler av sin tale i går til å snakke varmt om både passivhus og det grønne sertifiseringsverktøyet Breeam.

Les også: Dette er Årets Bygg 

Passiv fremtid

– Fremtidige leietakere vil etterspørre miljøløsninger. Over 1000 passivhus er bygget i Norge, og Breeam har fått stor oppslutning, sa Navarsete.

Hun har tidligere varslet at alle nye bygg skal ha passivhusstandard innen 2020.

Til stede på konferansen var også sivilingeniør Hanne Rønneberg, konserndirektør i Sintef Byggforsk.

–  Er Navarsetes passivhuspolitikk ambisiøs nok?

– Vi venter i spenning på stortingsmeldingen om bygningspolitikk fra Navarsete. Der kommer det nok noe, så vi får se. Meldingen blir en oppfølging av Arnstad-utvalget, sier Rønneberg til Teknisk Ukeblad.

– Jeg tror regjeringen ønsker å være ambisiøse på dette. Arnstad-utvalget mente at man kunne gå frem raskere enn det deler av næringen mente, og utvalget ble støttet av staten den gangen.

1200003167.jpg 

Les også: – Skuffende om energieffektivisering 

Beundrer Powerhouse

–  Synes du det er dårlig at Navarsete ikke snakker om plusshus?

–  Nei, jeg synes måten å drive plusshusdiskusjon på er det som Powerhouse-alliansen gjør, og det er å bygge plusshus. De drar næringen videre, og det skal de ha honnør for.

–  Entreprenører som satser på energiklasse B i stedet for A skylder ofte på at de bare følger krav fra byggherre.  Er denne holdningen er et utbredt problem?

–  Mange entreprenører setter høyere krav enn som så. Energimerke er vel og bra, men jeg synes det er bedre å få fokus på Breeam, som tar for seg energi, og i tillegg ser på helhet.

Rønneberg mener at et helhetsperspektiv er viktigere enn om et bygg er energiklasse A, B eller C.

– Energiklasse er en god start, men man må ikke slutte der, sier Rønneberg.

Epler og pærer

–  Er kWh/m2/år et adekvat parameter?

–  Det er et parameter man har i dag på energisiden. Bedre parameter får man ikke. Men det er vanskelig å ha noe konkret forhold til det, siden dette for eksempel måles forskjellig i Sverige og Norge.

– Når man sammenligner epler og epler er det interessant, men i mange tilfeller er det epler og pærer som blir sammenlignet. Det er ikke like interessant, sier Rønneberg.

 –  Men Breeam-karakteren Very Good er vel misvisende når den jo faktisk betyr midt på treet i Breeam-skalaen?

–  Breeam er veldig nytt og vi har ikke mye erfaring med det i Norge. Snart vil flere aktører finne ut at merkostnaden ved miljøklassifisering ikke nødvendigvis er spesielt stor. Hvis man får inn Breeam tidlig i prosessen blir også kostnadene lavere etterhvert som man får erfaring med det.

Hanne Rønneberg har imidlertid en utfordring til Navarsete:

 –  Det viktige nå er å komme i gang. Nå håper jeg at det offentlige vil gå foran ved å bli krevende kunder når de selv skal bygge. Der er vi ikke i dag.

Les også: Kampflybase kan bli italiensk-inspirert

Passivhus fortest mulig

– Enøk bør gi skattelette

Unik markahytte forfaller

Sveriges minste studentbolig