Motstrøms: IT-minister Heidi Grande Røys sliter med medarbeidere som holder seg til kjente farvann. (Bilde: Espen Zachariassen)

Staten kjøper stadig mer av Microsoft

  • IT

Formelt slåss regjeringen med nebb og klør for økt bruk av fri programvare i det offentlige. Det er oppskriften på rimeligere løsninger og mer gjenbruk av gode ideer.

I praksis øker utgiftene til programvare fra datagiganten Microsoft. Det viser tallmateriale for fylkesmannsembetene, som Teknisk Ukeblad har fått tilgang til.





Millionregning

De siste to årene har fylkesmennene tatt i bruk et par hundre flere lisenser. Prislappen er snaut én million kroner.

Samlet har de ansatte hos fylkesmennene nærmere 3000 Microsoft-lisenser.

Lisensavtalene er det Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) som har ansvaret for.

Her er det en årlig avtale om antall lisenser. Hvis det faktiske antallet øker, tar partene et oppgjør i etterkant.

I praksis skjer betalingen ved at hvert fylkesmannsembete får skåret sitt budsjett tilsvarende kostnaden for økningen i Microsoftlisensene.

Hvis antallet lisenser skulle synke, må FAD reforhandle avtalen.





Flere maskiner

Årsaken til at utviklingen går motsatt vei av den regjeringen ønsker, er at flere medarbeidere tar i bruk Microsoft-produkter på flere apparater.

– Flere har behov for e-post på mobilen, og det fordrer lisens for push-mail. Andre trenger en bærbar PC i tillegg til den stasjonære på kontoret, eller det etableres låneordninger for ansatte. Da er det enda en lisens i tillegg, forklarer seniorrådgiver Ole-Gunnar Drabløs ved fylkesmannsseksjonen hos FAD.

Lisensfrie alternativer finnes det mange av, men ikke som duger for statens medarbeidere ute i regionene.

– Vi prøver å følge opp departementets fremtidsplaner for bruk av fri programvare. Men i praksis blir vi låst til de løsningene vi allerede har fordi de skal fungere sammen. Det er fullt mulig å løse én ting med fri programvare, men ikke en kjede av handlinger og funksjoner som er bygget inn i våre systemer, sier Drabløs.





Fungerer ikke

Et eksempel er Open Office, som er et gratis alternativ til Microsoft Office.

– Som ren tekstbehandling og regneark kunne vi utmerket ha byttet til Open Office, men det fungerer ikke sømløst mot resten av Office-løsningene og vårt sak-/arkivsystem, sier seniorrådgiveren.

– Vi kan ikke hive ut Microsoft med det første. Da ville vi stått på bar bakke, mener han.

Sjokkert friprog-sjef
Direktør, Kompetansesenter for fri programvare.
KRITISK: Friprogsjef Heidi Arnesen Austlid retter hard kritikk mot statens økende bruk av Microsoft-lisenser. Espen Zachariassen

Friprogsjef Heidi Arnesen Austlid reagerer kraftig på at departementet avskriver lisensfrie løsninger.

– Jeg er sjokkert over holdningen til FAD og Fylkesmannen i denne saken, sier Arnesen Austlid i en kommentar til Teknisk Ukeblad.

I fjor fikk Kompetansesenter for fri programvare et tilskudd på to millioner kroner av FAD.

Pengene brukes til å finne ut hvordan Open Office kan integreres i, det vil si snakke med, fagsystemer som i dag er avhengig av Microsoft Office.

Målet er blant annet å spare penger på færre Office-lisenser.





Lukker øynene

– Departementet kan ikke slenge ut penger til et slikt oppdrag og deretter lukke øynene for alternativer til Microsoft, sier Friprog-sjefen.

– Utfordringen i slike saker er at medarbeiderne handler ut fra tradisjon og ikke ser etter alternative løsninger. Det er ikke noe som tilsier at fagsystemer bare skal kunne snakke med Office-programmer. Og det finnes alternativer til Exchangeserveren fra Microsoft. Selv har jeg push mail uten lisens på min mobiltelefon, illustrerer Arnesen Austlid.





Alternativer

– Men har ikke dere et ansvar for å lære offentlig sektor nettopp dette?

– Jo, vi kan absolutt opplyse om hvilke alternativer som finnes, svarer Friprogsjefen.