Norge har gjort god business på kjøp og salg av klimakvoter. (Foto: Colourbox)

KLIMAKVOTER

Staten har tjent 3,5 milliarder på kvotesalg

Og neste år ventes nye kjempeinntekter.

  • Klima

Norge har både kjøpt og solgt klimakvoter i stor stil siden Kyotoprotokollens første forpliktelsesperiode startet i 2008.

En gjennomgang NTB har gjort, viser at salg av klimakvoter har gitt staten inntekter på i alt 3.466 millioner kroner mellom 2008 og 2014.

Kvotene er solgt i det europeiske kvotesystemet ETS, der de kan kjøpes av bedrifter som er underlagt kvoteplikt.

I år vil staten ikke ha inntekter fra salg av klimakvoter, etter det NTB får opplyst. Neste år er det derimot budsjettert med ny salgsrekord.

Ny rekord i 2016

I statsbudsjettet kommer det fram at statens inntekter fra salg av klimakvoter i det europeiske kvotemarkedet er ventet å skyte i været til 1.854 millioner kroner neste år.

Forklaringen på de rekordhøye inntektene er at kvotesalget er blitt utsatt i perioden fra 2013 til 2015. Dette skyldes vanskelige tekniske diskusjoner med EU om hvordan Norge skal innlemmes i et nytt felleseuropeisk system for auksjonering av klimakvoter.

Så snart en løsning er på plass, vil staten begynne å selge kvotene som i mellomtida har hopet seg opp. Dermed blir inntektene unormalt høye akkurat dette året.

Vil selge mer

Bedriftene som er underlagt kvoteplikt, får tildelt noen kvoter gratis, mens resten må kjøpes i markedet. EU har bestemt at andelen gratiskvoter skal reduseres gradvis de kommende årene.

Dette er i samsvar med Norges offisielle holdning, som er at andelen kvoter som selges, bør være høy. Det begrunnes med at salg gir en miljømessig effektiv fordeling av kvotene, samtidig som det er i tråd med prinsippet om at forurenser betaler.

Kvotesalg bidrar til å sette en pris på utslipp av CO2, påpeker statssekretær Lars Andreas Lunde (H) i Klima- og miljødepartementet.

– Og enten vi snakker miljøavgifter, CO2-avgiften eller kvotesalg, får staten inntekter når man setter en pris på utslipp av CO2, sier Lunde til NTB.

Politisk betent

Kvotesalget har likevel vært politisk betent, og da de rødgrønne satt i regjering, gikk Høyre flere ganger hardt ut i saken. Høyre fordømte kvotesalget som dobbeltmoralsk og tok til orde for enten å slette en del av kvotene eller å øremerke inntektene.

I dag er det ikke lenger mulig for Norge å slette klimakvoter i stedet for å selge dem. Grunnen er at EU fra og med 2013 har et felles regelverk for kvotetildelingen som gjelder i alle land som er med i systemet.

EU oppfordrer derimot aktivt til øremerking av midlene, og hovedregelen er at alle medlemsland bør bruke en sum tilsvarende minst 50 prosent av inntektene på klimatiltak.

Vil ikke øremerke

I flere EU-land øremerkes 100 prosent av inntektene. I Norge øremerkes derimot ingenting. Norge er unntatt fra EU-reglene på dette punktet fordi EØS-avtalen ikke omfatter budsjettspørsmål.

Lunde ser ingen grunn til å begynne å øremerke nå, til tross for at Høyre tidligere har argumentert for nettopp dette.

– Vi ser ikke forskjell på disse inntektene og andre avgiftsinntekter på miljøsiden eller skatter og avgifter generelt. Det vil være de prioriteringene man til enhver tid gjør i statsbudsjettet, som bestemmer hvor mye penger vi bruker på klima- og miljøtiltak, sier han.