Trehørningen-anlegget på Hamar er Eidsivas største bioenergisatsing.

Startskudd for milliardprosjekt

  • Kraft

Dette er Eidsivas biosatsing

  • 1 TWh bioenergiproduksjon i Innlandet: 600 GWh biovarme og 400 GWh biokraft.
  • 9 bioenergianlegg med distribusjonsnett og 1 avfallsforbrenningsanlegg.
  • 300-500 arbeidsplasser.
  • Etablering av en verdikjede for råstoff. Leveranseavtale med skogeierandelslagene.
  • Investeringsvolum ca 3 milliarder kroner i produksjonsanlegg og infrastruktur.

– Dette er et stort prosjekt i Eidsiva-sammenheng. Selv sett opp mot vannkraft og det er det største enkeltprosjektet vi har på bioenergi, forteller John Marius Lynne, direktør i Eidsiva Bioenergi til Teknisk Ukeblad.

I gang

Grunnarbeidene er allerede i gang og i august begynner arbeidet med å bygge et bioenergianlegg basert på avfall som skal forsyne tett oppunder 200 GWh energi til Hamar-området.

Anlegget skal stå ferdig i 2011.

– Hamar er i dag bygd ut med 50 GMh fjernvarme som forsynes av to bioanlegg i byen. Dette anlegget skal erstatte det, og i tillegg gi 50 GWh ny fjernvarme. I tillegg leverer vi 50 GWh prosessdamp til industrikunder og 40 GWh elektrisitet, forteller Lynne.

Frakter avfall til Sverige

I dag fraktes store mengder avfall blant annet til forbrenningsanlegg i Sverige.

Det nye anlegget omtales som et betydelig regionalt klimatiltak, som en betydelig og langsiktig leverandør av miljøvennlig fjernvarme til Hamar.

Prosjektet vil fase ut gamle oljefyringsanlegg bruken av fossilt brensel, redusere CO2-utslippet og avvikle deponering av organisk avfall.

Avfall-til-energi-anlegget er også en miljøvennlig oppfølging av Norges nye lovverk for håndtering av restavfall.

Sikret finansiering

Nylig ble det klart at Eidsiva sikret seg finansiering på 365 millioner kroner fra Den nordiske investeringsbanken (NIB) for bygging av anlegget.

Totalt koster anlegget rundt 1,1 milliard å bygge.

– For å minske klimaendringene er det nødvendig å snu energiproduksjonen bort fra olje, kull og gass mot fornybare kilder til energi som sol, vind, vann og biomasse. Ved å finansiere dette avfall-til-energi-anlegget, setter NIB fart på denne overgangen, sier Johnny Åkerholm, administrerende direktør i NIB i en melding.

Totalt vil anlegget håndtere opptil 72.000 tonn avfall årlig, noe som isolert sett kommer til å føre til økt utslipp av CO2, men ifølge NIB vil de positive resultatene av prosjektet mer enn oppveie for utslippene.

Det anslås at anlegget årlig vil redusere utslipp av CO2 med 39 000 tonn.

Satser tungt på bioenergi

Eidsivakonsernet, som satser tungt innenfor bioenergi og fjernvarme i Innlandet, har arbeidet med Trehørningen-prosjektet siden 2004.

Dette er det største enkeltprosjektet i Eidsivas bioenergisatsing, men ikke det eneste.

Nylig fikk selskapet konsesjon til å bygge og drive et fjernvarmeanlegg i Lillehammer, som vil dekke et varmebehov hos kundene på om lag 40 GWh innen 2012, men en økning til 67 GWh frem mot 2020.

Klager på avslag

En tilsvarende konsesjonsrunde på Gjøvik gikk i selskapets disfavør. Der var det den svenskeide aktøren Daimyo som trakk det lengste strået. Den avgjørelsen anker selskapet.

– Dette var et viktig prosjekt for oss, som vi har jobbet med i flere år. Vi mener at vi hadde en bra konsesjonssøknad og at NVE tok feil når de hevder at konkurrenten kunne vise til bedre samfunnsøkonomi, sier Lynne.