Alle indiske borgere skal etter hvert få et identitetsbevis basert på fingeravtrykk. Den første fasen av prosjektet starter med 200 millioner mennesker og blir med en gang verdens største biometrikontrakt.
Det er Accenture som har fått kontrakten med den indiske stat.
– Jeg tror det er veldig lurt av India å satse på biometribasert identitet. Mange er skeptiske til biometri, og kanskje spesielt den som er basert på fingeravtrykk. Men hele poenget et at biometri hjelper til å øke personsikkerheten. I tillegg kan biometri brukes til å forbedre og automatisere prosesser, sier sivilingeniør og sikkerhetsekspert Bendik B. Mjaaland hos Accenture.
Norge henger etter
Ifølge Mjaaland henger Norge etter flere land vi burde sammenligne oss med på biometriområdet. Mange synes den tradisjonelle biometriteknikken med fingeravtrykk smaker for mye av kriminologi, rettsvesen og immigrasjon. Det kan ha bidratt til å sinke utviklingen.
– Europakommisjonen har slått fast at biometri er en personvernfremmende teknologi, og gitt riktig bruk er jeg veldig enig i dette, sier Mjaaland.
– Biometri har møtt kritikk opp gjennom årene, og det har stimulert utviklingen. Nå må vi få øynene opp for de store framskrittene i feltet. De siste årene har biometri blitt veldig trygt og pålitelig sammenlignet med andre teknologier. Det er mye viktigere å ta nyvinningene innover seg enn å henge seg opp i klisjeer som «at storebror ser deg». Se på flyselskapene som bruker fingeravtrykk til innsjekking. Esso har fått konsesjon til å bruke biometriske metoder for å gi ansatte adgang til et tankanlegg. Slike eksempler burde vi hatt mange flere av. Det øker sikkerheten og er mer rasjonelt, sier Mjaaland.
Trenger bedre sikkerhet
Han mener norske it-sjefer og andre bør få øynene opp for slike metoder. Det holder ikke lenger med pinkoder og passord for å sikre informasjon. Spesielt når det er snakk om betalingssystemer og andre kritiske systemer trengs det ny og bedre teknologi.
Selv har han stor tro på biometri basert på blodåremønstre i fingre og i håndflater. Fingeravtrykk blir kritisert for å sette igjen spor overalt, dette er ikke tilfelle med blodåremønstre. Gjenkjenning av slike mønstre har gitt svært gode resultater og er i dag umulig å forfalske fordi teknologien baserer seg på levende vev, der fingeravtrykk består av dødt vev (epidermis).
– Dette kan være en av flere mulige teknologier som kan gi oss et ytterligere løft på sikkerhetssiden, sier Mjaaland, som har tatt initiativ til en konferanse om biometri.
Den går av stabelen 3. november i Oslo i regi av Den Norske Dataforening.
