En SSB-rapport viser at å sette et tak på energiforbruket til husholdninger vil øke CO2-utslippene. Når husstandene bruker mindre strøm, blir strømprisen lavere, og da vil kraftkrevende industri med store prosessutslipp øke sitt elektrisitetsforbruk. (Foto: Colourbox)

ENERGIEFFEKTIVISERING

SSB: Å spare strøm hjemme vil kunne øke CO2-utslippene

– Ikke god klimapolitikk.

En fersk rapport, utarbeidet av forskere ved Statistisk Sentralbyrå (SSB), viser at et tak på husholdningenes energibruk eller energiintensitet ikke ensidig vil redusere det totale strømforbuket.

Forskerne konkluderer med at de samlede norske CO2-utslippene i stedet for vil øke.

Årsaken er at når husholdningene bruker mindre elektrisitet, faller elektrisitetsprisene, og da vil kraftkrevende industri med store prosessutslipp øke sitt elektrisitetsforbruk.

Enova advarer: Enova advarer: Slik må du ikke installere varmepumpen

Gir større utslipp

SSB-forsker Brita Bye sier til Teknisk Ukeblad at de har sett på hvordan husholdningenes bruk av energi samspiller med resten av økonomien.

Selv om norske husholdninger skulle redusere sitt strømforbruk med 27 prosent, som er målet, er det to faktorer som motvirker denne reduksjonen.  

– Det første er at dersom det settes et tak på hvor mye energi en husholdning kan bruke, som i stor grad består av elektrisitet, vil husholdningen bruke de pengene de sparer på andre ting. Og pengene vil i stor grad gå til transport, som i hvert fall foreløpig i stor grad er basert på fossilt drivstoff, forklarer hun.

Med restriksjoner på strømforbruket til husholdninger vil dessuten prisene på elektrisitet gå ned. Da vil kraftkrevende industri øke sitt forbruk gjennom økt produksjon, fastslår forskeren.

– Med mer produksjon følger større CO2-utslipp, poengterer hun.

Rapporten konkluderer med at jo strengere karbonpolitikken er, jo mer øker CO2-utslippene som følge av energieffektiviseringspålegg.

Les også: Nå kan du få solceller på taket - uten at det synes

– Motvirker effekten

SSB-forskerne anslår at økningen i industriens elektrisitetsforbruk motvirker opp til 40 prosent av den opprinnelige energisparingen i husholdningene.

– Elektrisitetsbruken blir jo mindre. Men sett i forhold til målet i tiltaket så slår det langt fra fullt ut, forklarer Bye.

Dersom forbruket i husholdningene reduseres med 27 prosent, blir den totale effekten som om de bare reduserer sitt forbruk med rundt 16 prosent.

– Det viser at når vi tar hensyn til alle effektene et slikt tiltak får for økonomien, så ser vi at det ikke bare er så enkelt som å sette et tak på energibruken til husholdningene, legger forskeren til.

Les også: Denne pæra fortsetter å lyse ved strømbrudd

– Ikke god politikk

Om et energieffektiviseringstiltak likevel vil være verdt å innføre, mener hun kommer an på hva som skal være formålet med politikken.

– Hvis formålet kun er å bruke mindre elektrisitet, så får det jo en effekt. Men det kan kanskje gjøres på en billigere måte. Men det er ikke god politikk for å redusere CO2-utslipp i Norge. Dette tiltaket vil få motsatt effekt, sier Bye.

Hun påpeker at med teknologi som hadde sørget for at utslippene fra industrien ble redusert, så ville regnestykket sett annerledes ut.

Bye mener det vil være mer hensiktsmessig å avgiftsbelegge CO2-utslipp.

– Det vil redusere energibruken og utslippene, mener hun.

Les også: Billig strøm betyr færre varmepumper

Kun Norge

Bye understreker at de i rapporten kun har sett på Norge, og at det kan være noen formildende omstendigheter dersom man tar hensyn til det globale bildet.

– For eksempel vil du kunne få noen effekter av at norsk produksjon gjerne er renere enn tilsvarende produksjon i andre land. En produksjonsøkning her kan dermed øke utslippene i Norge, mens effekten på de samlede globale utslippene kan være mer usikker, forklarer hun.

Hun påpeker også at energieffektiviseringtiltak vil kunne ha større effekt i andre land, hvor husholdningene får en større andel av energien sin fra andre kilder enn vannkraft, som gjerne har større utslipp.

Les også: Lagret strøm i Nissan Leaf-batterier og halverte strømregningen

EUs klimamål

Energieffektivisering er et virkemiddel som står sentralt i EUs og Norges vei mot lavutslippssamfunnet.

Norge har nylig knyttet sine klimaambisjoner til EUs 2030-målsettinger.

Det innebærer å redusere utslippene av klimagasser med 40 prosent i forhold til 1990-nivået, øke fornybarandelen i energibruk til 27 prosent og øke energieffektiviseringen med 27 prosent.

Varmepumpekrangel endte i retten: Varmepumpe-krangel endte i retten: Dømt til å skru den av mellom klokken 19.00 og 07.00

– Må tas innen transport

Kraftmarkedsekspert Berit Tennbakk i Thema Consulting har sett på funnene til SSB, og er enig i at energieffektivisering for husholdningene nok ikke vil være god klimapolitikk.

– Rapporten viser at dette ikke vil være et effektivt tiltak i Norge. Det er dyrt, og siden vi bruker mest elektrisitet vil ikke utslippene reduseres av en generell effektivisering for husholdningene. Når du må ha en veldig høy avgift og ikke oppnår formålet, så høres ikke det ut som en fornuftig politikk, sier hun til Teknisk Ukeblad.

Hun påpeker at Norge likevel vil måtte gjennomføre tiltak innenfor ikke kvotepliktig sektor, ettersom Norge har forpliktet seg til å følge EU's klimamål.

Tennbakk mener disse må gjennomføres i transportsektoren.

– Det er innen transport vi har mulighet til å gjøre mest innenfor ikke kvotepliktig sektor. Vi bør heller sette inn støtet mot de tiltakene som faktisk gir reduksjon, for å følge opp kravene fra EU, påpeker hun.

Les også: Da kundene måtte betale for effekt i stedet for forbruk, gikk strømforbruket ned med 20 prosent